Lesing

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

50 Lesingen skal på alle trin i skolen først og fremst tjene den samlede norskopplæring.

… skoleår 150—200 or 6 pr. minutt. 5. » 200—250 — »— 6. » 250—300 — »— …

111. Norsk»

Ved høgtlesingen må en passe på at farten ikke blir så stor at lesingen blir utydelig og vanskelig å forstå.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hånd, bruker en til stillelesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

c) Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

1 Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere — utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at stemninga og kjensla av heilskapen blir øydelagd.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lydmåten. Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd. Ordene settes sammen ved lydering, ikke ved staving.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

På dette trin må leseperiodene veksle med annet arbeid som ikke anstrenger øynene.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Nå og da kan det være meget nyttig å kontrollere lesingen for at både lærer og elever skal få greie på hvordan stillingen er, og hva en kan gjøre for å få en bedre lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet. Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk. Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten. e. Lesefarten. I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid …

1. Innleiing.

mellom- 1 En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

… tjene: Høgtlesing 1. skoleår — 100 ord pr. minutt.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 Reglane om e —æ, dobbel og …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg. 5. Grammatikk; Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av …

Pusteteknikken kan ein øva opp 1. gjennom pusteøvingar, 2. med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3. med å setja pustestrek i teksta.

Sjølvljodane og tviljodane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilydane set ein framføre medlydane. (Døme: am em im om um ym æm øm åm øym eim aim aum.) c. Å uttala det einskilde ordet. Ein kan skriva opp på plansjar einskilde …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvljod, så ord med fleire medl jod føre sjølvljod: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Stoffet som vart nytta til prøvene, var av lettforteljande art og var ukjent for borna. Etter at borna hadde lesi det ein gong, røkte ein etter med spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i 7. kl.) kor mykje dei hugsa av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2. forstå det de leser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Norsk»

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt.

¹ Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under