Lesing

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

(Døme: am em im om vm vm æm øm am svm eim aim aum.) c.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1. gjennom pusteøvingar, 2. med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3. med å setja pustestrek i teksta.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein skriv orda best opp i loddbeine rader.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing² 160—180 ord i minuttet. still-lesing³ 300—400 ord

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1. Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1) uturvande lange opphald, 2) oppattak, 3) overspringingar, 4) å setja til ord, 5) brigde.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgaver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving, 5) leik, 6) arbeid i sandkasse, leire og plastilina. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b) Ein skriv dei vanlegaste orda på plansjar etter kvart som borna har lært å dra dei saman til ord.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » …

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

111. Norsk»

1 1. Lesing, a) Lesefart: En må ta sikte på ånå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvljod, så ord med fleire medl jod føre sjølvljod: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1 1. og 2. klasse blir lesing av lette småstykker, regler og rim et ledd i heimstadlæren.

opplæringa skulle fremja hugen til historisk lesing og arbeid med faget i det heile.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing.

111. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

… og lydtegn læres og trekkes sammen til ord. b) En skriver de alminneligste ord opp på plansjer etter hvert som barna har lært å trekke sammen til ord. Barna øver ordene. c) Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene. d) Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

c. Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… alderstrinet. 6. Forholdet mellom sidetaliet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav. Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese. Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1) mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2) forstå det de leser.

Sjølvljodane og tviljodane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

… skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om hoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

I. Mål.

» 165—190 —»— Stillelesing-.2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » —»— b.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein må ta sikte på ånå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Forklaring av ord og innhold i det en leser bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.