Lesing

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart. 1 a.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Tale øving; Lesing av progressivt ordnede ordrekker.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei lyddelar som ordet er oppbygd av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesefart.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

skuleåret 1. Lydmåten: Borna lærer lydane og bokstavane som teikn for lyd. Orda set ein saman med lydering, ikkje med staving.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 2. Rettskriving. Elevene skal …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Jamn lesing er avhengig av om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Fyrst når ei rad med slike ord er øvde, lærer dei ljodane.

I. Mål.

Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

De rna derfor få nødvendig øving i a lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter — leksjoner.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

3. I første skoleår må leseperioden være forholdsvis kortvarig, ikke mer enn 15 —20 min. om gangen.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. …

still-lesing³ 300—400 ord i minuttet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Lesingen skal pa alle trin i skolen først og fremst tjene den samlede norskopplæring.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk.

… skoleår 150—200 or 6 pr. minutt. 5. » 200—250 — »— 6. » 250—300 — »— …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alders- steg, 2.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet for stille …

Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk. › I. Mål.

… stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet. b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 …

Ved stillelesing skal eleven særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet.

Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om stoffet.

a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

2. » 100—120

For at borna skal læra å lydføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er oppbygd av, må ein rå til at læraren arbeider inn

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

1. skoleår 60—100 ord pr. minutt

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje blir så stor at lesinga blir utydeleg og vanskeleg å skjøna.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere — utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hand og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i 7. kl.) hvor mye barna busket av innholdet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei