Lesing

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1. Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver; 1) ha lært ljodane og ljodteikna, 2) kunna dra dei saman til ord.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna ska] tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, på, til, han, så, er o. I. som einingar.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

b. En skriver de alminneligste ord opp på plansjer etter hvert som barna har lært å trekke sammen til ord.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver, og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet for stille …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Serleg viktig for jamn lesing er det at borna har god pusteteknikk.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

… skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleø vingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig når det gjelder poetisk stoff, må en vare seg for å stykke opp det en leser slik at helhetsinntrykket og stemningen blir ødelagt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ljod- og ordbiletmåten: a) Ljod og ljodteikn vert lærde og samandregne til ord.

a. Lyd og lydteikn blir lærde og samandregne til ord.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein skriv orda best opp i loddbeine rader.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… best høver for de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

mellom- i En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

Lesingen skal på alle trin i skolen først og fremst tjene den samlede norskopplæring.

Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Taleøving: Lesing av progressivt ordnede ordrekker. Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj. I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… a Betja til or 6, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren firma ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt.

Ein gjev òg turvande rettleiing om rett røystbruk.

I. Mål.

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene: Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»—

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

I. Mål.

Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja den etiske sansen deira.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing - —i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing. Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved å undersøke nøyere vil han i regelen finne at det i klassen sitter en flokk barn som ikke helt skjønner ord som kan være nokså alminnelige.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

55 Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver og høgtlesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.