Lesing

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Stillelesing:² 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300—400 —»—

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

skal ein helst nytta til still lesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd.

Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur.

Ved stillelesing skal eleven særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må sørge for at det er godt kunstig lys i de rommene en skal lese i.

Ordene settes sammen ved lydering, ikke ved staving.

5. » 200—250

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold. Elevene …

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, en I. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… som er så einfelte som råd er. Sjølvlj odane og tvil j odane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. f Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvljodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um …

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

2. høgtlesing og fortelling,

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stur stygg stær stø står osv. Ordene skrives best opp i vertikale rekker. d. Jevn lesing. Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet. Særlig viktig for den …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med .at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige forbindelsen 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en foran konsonantene. (Eks.: am em im om um …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, en I. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag,

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stur stygg stær stø står osv.

Høgtlesing:¹ 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. »

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege. Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar.

å skjøna og fortelja att¹ det dei les

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgave, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på