Lesing

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

5. » 140—150

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren på de lågere klassetrin og seinere også de andre fag.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

2. Elevane skal sitja i naturleg stilling med augo om lag 30 cm frå boka.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Det beste lys er det diffuse dagslys som kommer ovenfra eller bakfra over venstre skulder.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lyd- og ordbiletmåten : a. Lyd og lydteikn blir lærde og samandregne til ord.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonso- nant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, ky, …

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) …

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… høver på det alderssteget borna er. Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les. Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna. Og så må dei …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… oppkald, 2. oppattak, …

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time. Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet. Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik. Utfyllande

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet for stille …

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving E —æ -- vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lgd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… høver på det alderssteget borna er. Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les. Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna. Og så må dei …

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor få turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

6. » 250—300

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er sått opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen. Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på

Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).