Lesing

Læraren må ikkje la seg narra av at eit einskilt eller fleire born sit inne med eit ordforråd som er etter måten stort i høve

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk»

1 D. v. s. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende. Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

3. I første skoleår må leseperioden være forholdsvis kortvarig, ikke mer enn 15 —20 min. om gangen. To korte perioder er bedre enn en, dersom den ene er så lang som de to korte tilsammen. På dette trin må leseperiodene veksle med annet arbeid som ikke anstrenger øynene.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Videre må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

1. Lesing, a. Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

4) Ingen bok bør brukes dersom: a) typene er for små, b) formatet på boka er uheldig, for uhøvelig (for lange linjer f. eks.), c) mellomrommene mellom linjene er for små, d) papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

… Høgtlesing 1. skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi …

1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på a la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1) mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2) forstå det de leser.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ljodmåten ; Borna lærer ljodane og bokstavane som teikn for ljod.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

en jevn lesing og en passende lesefart.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Ordbiletmåten: Før borna lærer lydane, lærer dei å kjenna att og lesa nokre vanlege ord som einingar.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;!

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

I 3. klasse kan barna seiv lese bøker om det som er nevnt ovenfor.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

(Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølv- Ijodane og tviljodane set ein framføre medljodane.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

54 Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk; Ordområdet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 1 Se 11, p. 4. Dette tar en i førstningen ay skoleåret. 5 Normalplan for byfolkeskolen.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet …

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Lesefarten rettar seg elles etter om det er god leseteknikk.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Når en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hand, bruker en til stillelesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing; Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta …

Ved stillelesing skal eleven særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet.

Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.