Lesing

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

Elevene må få mulighet til å utvikle sin leseferdighet

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

Oversiktslesning skal trene opp elevenes evne til å sette seg inn i en en større stoffmengde og i å skaffe seg en oversikt over de

I. Muntlige bruk av språket

Den forutsetter også et visst tempo, i arbeidet, både rår det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Dette er en læringsform som favoriserer de elevene som har god leseferdighet, evne til abstrakt tenking og som behersker rien terminologi de enkelte lærebøkene nytter.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Abstrakt-konkret undervisning I skolen har det meste av læringen av kunnskapsstoff skjedd gjennom lesing av lærebøker.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Gjennom undervisningen må en prove å fremme elevenes evne til å lese og forstå, til å formidle innsikt og meninger og til å utføre arbeide innen et yrke.

Forskjellige klasser leser f.eks. ulike litteraturpensa i norsk og fremmedspråk eller arbeider med ulike emner for særoppgaver

Man leser omtrent 8 sider lettere tekster med dette siktemålet, og det stilles ikke strenge kunnskapskrav når det gjelder gloser og bøyninger.

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

Høytlesning

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

EMNEPLAN

Så langt ein elles har tid, bør ein i tillegg lese ekstensivt utanom, da gjerne i aviser o.l.

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på

ARBEIDSMÅTER

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.

Her vil det komme godt med at elevene har fått trening i skumlesning og punktlesning f. eks. ved bruk av ordlister, leksika, korte referat.

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Dei må’ lære det moderne ordtilfanget så godt at dei nokolunde lett kan lese islandske aviser, tidsskrift eller annan litteratur.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane skal og få trening i å gi språklege og reale forklaringar på problem i teksten.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Som ei prøve på kor god ordkunnskapen er, skal elevane kunne omsetje til norsk vanleg islandsk normalprosa.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

II. Lesing.

Føremålet med ekstensiv lesnad er å gi elevane ei noko breiare innføring i norrøn prosalitteratur og trena opp evna til å forstå meininga i ein tekst ut frå samanhengen ho står i.

I. Muntlige bruk av språket

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. en kommentar til tekst og/eller emne.