Muntlig

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om.

V. Historie. › III. Rettleiing.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing,

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. l.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

79 2. Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

V. Soge. › I. Mål.

3) Å fortel ja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling : Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturlig måte i hop med heimstadlæra.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturleg måte i hop med heimstadlæra.

III. Norsk. › I. Mål.

… greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Enkle sambindinger av ord, små setninger blir snart til «stiler» som det skriftlige uttrykk for noe av det barnet ved sin muntlige fortelling har meddelt.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, vert snart til «stilar» som vert det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

111. Norsk»

… dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meld-ingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske O nemningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, utropsteikn, komma i opprekning og der det er tydeleg stans. 6. skuleåret. 1. Taleø vingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

2. å svara greitt og klårt på spørsmål,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

(Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene.

I. Mål.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

111. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i: 1. å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Tale øving : Øving av mer ukjente ord.

1. Innleiing.

… av, rna en rade til 2 innarbeide disse i enklest mulige Ivdkolbindeiser.2 Vokalene og diktongene a-e-i-o-u-v-N-s-a-sv-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkekslge : b-l-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten «ver en kj og skj. (Lks.: ba be bi bo bu by bN bs ba bsv bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også koran …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling : Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Når en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser.

111. Norsk. › I. Mål.

å svara greitt og klårt på spørsmål, 3. å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4.

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.