Muntlig

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 3. skuleåret. 1. Taleøvingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt medlyd tydeleg. 1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret. 2 Dette må ein passa på gjennom alle skuleåra.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (70 — 80). 6. Skiljeteikn: Vanleg bruk av komma, korleis ein nyttar kolon og teikn for ordrett tale — dessutan det ein har lært før. 7. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

4. Muntlig for te Iling: Som tredje skoleår.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Tale øving : Øving av mer ukjente ord.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

4. å fortelja att¹ forteljingar og hendingar dei har opplevd,

Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt medlyd tydeleg.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s —r —sj —kj reint.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den frie bruk av morsmålet i tale og skrift fremmer selvvirksomheten i fullt samsvar med arbeidsskoletanken.

1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

III. Norsk › I. Mål.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r—sj—kj reint.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

111. Norsk»

… utviklingstrin, og gi dem øving i: 1) å snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

Ein gjev òg turvande rettleiing om rett røystbruk.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

V. Soge. › III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

I. Mål.

… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2. å svare greitt og klart på spørsmål, 3. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Barna får seiv greie ut for klassen om det de har sett eller samlet.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om. 5. Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Barnets fortelling hører, sammen med tegningen, til de første skoledagers og ukers naturlige meddelingsmidler.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert dei, og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåver som alle elevane iei klasse 1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må og få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.