Muntlig

foredrag

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Barna må øves til å lytte når læreren eller de andre barna forteller. Iblant kan de lytte etter lyder av forskjellig slag og gjette hva det er.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Barna øves i å motta beskjeder og gi dem videre etter minnet i forbindelse med praktiske øvinger.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det er oppdragende at elevene venner seg til å si sin mening, og at de venner seg til å høre andres mening.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Men når det gjelder oppfatningen av innholdet, kan denne undertiden bli vel så god som ved lesing av punktskrift, helst da for elever som leser dårlig.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

I alle fall er det meget viktig at ele vene under veiledning også får en innføring i denne delen av bøkenes verden, noe som kan få ster betydning for deres bokvalg og lesevaner senere.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 3. Studieteknikk.

De sterkt svaksynte og blinde gjøres fortrolig med de auditive kilder til samfunnsorientering (foredrag, de forskjellige poster i radio) og læres opp til å nyttiggjøre seg de seendes hjelp når det gjelder å finne stoff i oppslagsbøker og leksika der disse ikke finnes i punktskrift eller lydbøker.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

… ull. SKOGEN: Nåletrær og lauvtrær. De ymse deler av treet. Lauvsprett - og spiring. Vekst. Næring. Ymse slag jordsmonn Lauvfall. Skogbunnen: Bregner, lyng, blomsterplanter m.m. Bær. Sopp Fugleliv om våren. Lytte til fuglesangen. Ferskvann: Oppkomme, bekk, dam, tjern. Dyreliv. Skogtur høst og vår. Arbeidsøvinger: Forme frukter, bær, sopp. Forme fuglereir med egg. Sjøen og hamna; Sjøen. v ann, salt og …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

… Skille forskjellige lyder, hvor lyden kommer fra. Læreren kan sta bak et skjermbrett og gjøre forskjellige lyd, og barna gjetter hva det er. - Skritt, hvem kommer. Det rasler i løvet, i papir, regnet, …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Om våren når flyttfuglene kommer tilbake, gå ut i første time og lytte til fuglesangen. Grammofonplater med fuglelåt.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Skal elevene gi uttrykk for sine tanker, følelser og erfaringer i "skriftlig eller muntlig form, må det hos den enkelte bygges opp en førestillingsverden som er mest mulig omfangsrik og korrekt i detaljene.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Slevene må komme så langt at de "ser", opplever det de skriver eller forteller muntlig.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK

I alle skoleår er det viktig at læreren nytter mye tid til å lære eleven å ordlegge seg rett og føre en naturlig samtale, slik at den blinde lett får kontakt med andre og blir sikrere i sin opptreden blant andre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

I disse samtalene må barna vennes til å snakke langsomt og tydelig, slik at de også kan forstå hverandre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Istedenfor bilder brukes leketøy og andre konkrete gjenstander i tilknytning til hver lyd. En legger stor vekt på riktig artikulasjon og god lyderingsteknikk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna forteller om ting eller hendinger de har opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En legger vekt på tydelig og riktig uttale.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Barna øves i å motta beskjeder og gi dem videre etter minnet i forbindelse med praktiske øvinger.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

… I undervisningen av sterkt svaksynte og blinde må en legge særlig vekt på følgende områder i norskopplæringen: a). Oppøving av et godt talespråk. Hos sterkt svaksynte og blinde kan en hyppigere stote på uttalefeil enn hes gjennomsnittet av vanlige elever. En bør derfor være oppmerksom på behovet for kyndig logopedhjelp …

HEIMSTADLÆRE. › 1. Mål.

… skolen, og her ellers til mål: 1. Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Å gi barna kjennskap til "heimstaden" (skolen og dens omgivelser natur og arbeidsliv - slik at det blir lagt et grunnlag …

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Ting de kan ta med seg tilbake til skolen, bør undersøkes og fortelles (skrives) om senere.

SAMFUNNSFAG.

… og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s. . ) hvis undervisningen skal bli effektiv. Fagene gir anledning til atskillig muntlig framstilling. Dette sammen med bilde band, film og gruppearbeider skaper den avveksling som er nødvendig. I alle tilfeller setter fagene store krav til elevenes synsevne og leseferdighet. En …

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

En fortsetter med muntlig framstilling etter notater (på grunnlag av intervjuer eller over et gitt emne). Elevene bor få eving i å lese stoff med faglig innhold, idet en legger vekt på faktiske opplysninger og forståelse av tankegangen. Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling. Hjelpemidler. En viser til …

3. I Historie.

Fortællingerne maa ikke ved første Gangs Gjennemgaaelse gjenfortælles af Børnene.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei får vera spontane, utvikla forteljarglede i ein trygg klasseatmosfære og venja seg til å lytta til andre.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får bruka talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar, læra å ta ordet og gjera seg gjeldande i ulike situasjonar, læra å lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane må heile tida venja seg til å lytta til andre.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Lesa, lytta, framfora: Elevane må på alle klassesteg få lesa litteratur og høyra på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Elevane skal frå 1. klasse høyra sidemålstekstar og syngja songar på sidemålet og på dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom heile grunnskulen skal kunnskapen om sidemålet utvidast ved at elevane les og høyrer skjønnlitteratur og andre engasjerande tekstar.

KAPITTEL 10 › MÅL

Arbeidet med faget gir elevene innsikt i bruken av norsk og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — …

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene skal øve opp evnen til å forstå norsk tale og lese norske tekster, og ferdigheten til selv å gi uttrykk for tanker, følelser og meninger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

klasse Lytte: Lytte til ulike stemmer i ulike konkrete sammenhenger (variasjon av lyd, bilde, situasjon og person). Lytte til læreren, medelever, lydbånd, video.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

klasse Lytte: Lytte til ulike stemmer i ulike konkrete sammenhenger (variasjon av lyd, bilde, situasjon og person). Lytte til læreren, medelever, lydbånd, video.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Lytte: Lytte til forskjellige dialekter. Forstå: Ordforrådet utvides. Ulik språkbruk i ulike sammenhenger. Analyse av

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

I den tidligste språkundervisningen bør en legge stor vekt på lyttetrening og samtaler med elevene om emner de er engasjert i, og språktreningen bør i stor grad knyttes til elevenes egen erfaringsverden og konkrete aktiviteter elevene tar del i på skolen.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må lære å forstå norsk dagligtale om emner de på sitt alderstrinn er opptatt av, og lære å delta i samtaler på enkel norsk om de emnene som blir behandlet i undervisningen og om emner fra dagliglivet.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må få øvelse i å forstå muntlige framstillinger om faglige og andre emner tilrettelagt for deres alderstrinn, og øvelse i å delta i samtaler om emner fra dagliglivet og faglige emner (f.eks. emner fra enkle fagtekster og skjønnlitterære tekster skrevet for alderstrinnet).

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må arbeide med videreutvikling av sine muntlige ferdigheter, slik at de kan lære å forstå ulike stemmer og dialekter f.eks. i radio og tv.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Fagplanen legg opp til at elevane skal få bruka, øya og utvikla språket sitt i levande språkleg samhandling med andre.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Elevane lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språksituasjonar — munnlege og skriftlege, formelle og uformelle.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Munnleg bruk av språket: Undervisninga tek utgangspunkt i talemålet til elevane og skal oppmuntra elevane til å fortelja om det dei ser og opplever i kvardagen, og om tidlegare hendingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leik, song og rørsler kan knytast til munnleg språkbruk i innskulingsperioden og seinare.