Norsk språk

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon —■ B: all og noen).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut —guten —gutar—gutane, lesa —les, stygg—stygt — B: gutt —gutten— —guttene, lese—leser, stygg—stygt.

5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nemningane.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått.

Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder.

Å finne ordklasser eller setningsdeler.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samia orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to …

5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i to (70 — 80).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samia orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei setning med eitt subjekt og to predikat. Skriv ei setning med subjekt, predikat og to …

Adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn, komplement,

En bør ikke bruke de grammatiske navn på dette trin.

Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser.

111. Norsk. › I. Mål.

passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, b. setningsledene subjekt, predikat, objekt, komplement, om- synsled.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv l . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å finna namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve i grupper etter kjønnet. Å skriva alle namnorda i ei oppgåve i alle bøyingsformer.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne fore substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Å finne substantivet s kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel.

ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere måter.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å finna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal.

Å finna alle gjerningsorda i ei oppgåve.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

En skal ikke bruke andre norske navn enn dem som står nedenfor.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidcnc til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finna namnorda i ei oppgåve. Å setja …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne fore substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Arbeidsoppgåver: Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i übestemt eller bestemt form entall. Å finne verb i gitt tekst og føre dem til infinitivsformen ved hjelp av infinitivsmerket (70 —80).

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn, Å skrive alle substantiver i et lite stykke i alle bøyingsformer.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver; Å finna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i ubunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80).

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

… måtar. Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret. På dei fyrste, grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning. Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

samla namnorda i ei oppgåve i grupper etter kjønnet.

Arbeidsoppgaver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgaver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogleg klår og konkret.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… samme oppgave for hele klassen. Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. …

111. Norsk. › I. Mål.

15., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruke dei namn som er oppførde her og som ikkje står i parentes.

Å laga ei hovudsetning og ei undersetning.

sette verbene i infinitiv, nåtid, fortid eller framtid.

Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag,

111. Norsk» › 4. skoleår

… Dobbelt medlyd, 2) -nd, -ld, -rd, 3) B: gj, g, hj, Ij, j skj, sk, sj kj, k, N: gj, g, ggj, hj, Ij, j skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at —att, 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

I. Mål.

-nd, -Id, -rd, 3. B: gj, g, hj, lj, j skj, sk, sj kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j skj, sk, s kj, k, kkj, 4.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hand og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Elevene får stadig øving i å legge riktige navn på gjenstander eller bilder av gjenstander eller dyr.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Borna finn ord som ein kan byta om med andre ord som tyder om lag det same.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ordpensum bruker en både som lese- og skriveøvinger, og det bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.