Norsk språk

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

I. Mål.

B: og—å, iV": og—å, at —att, 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—-visste, hvis—viss—-vis.

111. Norsk» › 4. skoleår

Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskelighete 1 : 1) Dobbelt medlyd, 2) -nd, -ld, -rd, 3) B: gj, g, hj, Ij, j skj, sk, sj kj, k, N: gj, g, ggj, hj, Ij, j skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, …

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

50 N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk .En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret. På dei fyrste, grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

58 Arbeidsoppgåver. Døme : Å firma ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder. Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

På de første, grunnleggende trin bør læreren gjøre stoffet anskuelig ved å bruke gjenstander, bilder og tavletegning.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, selv om disse står i avvikende bøyingsformer.

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Fellesnavn.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og å). Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finna …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

4. Grammatikk Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet. Å ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere måter. Opplæringa må mest mulig være anskuelig og konkret. På de første, grunnleggende trin bør læreren gjøre stoffet anskuelig …

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall og flertall.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyningsformer. Å skrive setninger med oppgitte

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks.: Skriv en …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samia orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.; Skriv en setning med to subjekter og ett predikat.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks.: Skriv …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord …

Adjektiv (eigenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, eigedomspronomen, futurum (framtid), gradbøying, grunntal, hankjønn, hokjønn, hovudsetning, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, inkjekjønn, interjeksjon (ropeord), jamstelt setning, komplement, konjunksjon

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — å). Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidcnc til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finna namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve i grupper etter kjønnet. Å skriva alle namnorda i …

Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… tinne alle verb. Bette verbene i inknitiv …

Hovedsetning og bisetning.

Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å sette verbene i infinitiv, nåtid, fortid eller framtid.

skrive alle subjektsdeler og predikatsdeler i en oppgave på hver side av en loddrett strek.

Fra 5. skoleår skal en bruke de latinske grammatiske navn (se avsnitt II).

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i …

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst blir lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg

Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv alle subjekter i oppgaven, så alle predikater, komplementer og objekter.) (70 —80.) Fra 5. skoleår skal en bruke de latinske grammatiske navn (se avsnitt II).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga står fyrst og tek til med då (eller eit anna bindeord).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og fleirtal.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

93 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for …

er det mykje om å gjera å akta nøye på den målform som er mest heimleg og naturleg for borna — anten skriftmålet i skulen

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Også fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna enten skriftmålet i skolen er bokmål eller nynorsk.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Synonym. Borna finn ord som ein kan byta om med andre ord som tyder om lag det same.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gruppering om saklig innhold. Eks.: Skriv navnet på kroppsdelene hos hesten. Skriv navnet på de redskaper en bruker når en gjør et bestemt arbeid. Skriv alle de uttrykk du kjenner om været.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.