Norsk språk

De tre kjønn.

finna namnorda i ei oppgåve.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei …

b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Bisetningen står først og begynner med da (eller en annen konjunksjon).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. Undersetninga står fyrst …

6. Dei grammatiske nemningane. I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Bisetningen skal dele hovedsetningen i to (70 —80).

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider; aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her.

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgaver: se 6. skoleår.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form entall ved hjelp av den ubestemte og bestemte artikkel.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70 —75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum. b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først og begynner med da (eller en …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga ,skal dela hovudsetninga i to (70 —80).

Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skilletegn : Punktum, 7. Førebuende grammatikkopplæring: Øving iå se ett og samme ord i forskjellige former.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma til å skilja ut apposisjon med, tankestrek og kolon føre opprekning elles som i 6. skuleåret.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form

Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den ubestemte artikkel.

111. Norsk. › I. Mål.

c. setningar sideordna setningar, hovudsetningar og under- setningar.

En bruker både muntlig og skriftlig analyse.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt — gutten — gutter — guttene, lese — leser, stygg — stygt — N: gut — guten — gutar — gutane, lesa — les, stygg — stygt.

Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former.

I. Mål.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei setning med eitt subjekt og to predikat. Skriv ei setning med subjekt, predikat og to komplement osb.

Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet .

III. Norsk. › II. Minstekrav.

… kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, j> skj, sj, kj, k. 4) N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u—o. 5) N: og—å, at —att; B: og—å. 6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis. 1 d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

48 B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

111. Norsk» › 4. skoleår

… kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at —att, 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 2 Elevene …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis.

Dansk blir skriftmål i Noreg.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk: Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.