Norsk språk

Hver elev kan velge om han vil bruke bokmål eller nynorsk til hovedmål.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Er talet på elevar som vel kvar av dei to målformene, jamnare fordelt, bør dette ha innverknad både på fordelinga av tida til undervisning i kvar av dei to formene og på fordelinga av eksamenspensumet.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

Han vil kunne velge en konsentrasjonslesning med lengre sammenhengende perioder for hver målform, eller arbeide etter en friere plan.

NORSK › Klasse I

I mange skoler vil normalisering av eget målføre være en nyttig øvelse.

NORSK › Klasse I

Ved små skriftlige øvelser, diktater eller korte gjengivinger, gis elementær opplæring på skolen i sidemålet, gjennomsnittlig hver tredje uke i annet halvår.

NORSK › Klasse II

Skriftlig: Skriftlig arbeid i hovedmålet hver tredje uke, et par ganger på skolen, ellers hjemme.

NORSK › I. Litteraturpensum.

Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde verka skal minst ein tredjedel og høgst ein halvpart vera på sidemålet.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 5. klasse: 2 tentamensstilar, 2 skolestilar og 3 heimestilar.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og 1—2 gonger heime.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

NORSK

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Skriftleg: Eit stykke ut i hausthalvåret tek ein til med skriftlege øvingar på skulen, i fyrstninga omsetjingar frå nynorsk til gamalnorsk av setningar og småstykke som medar på å øva inn grammatikken.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider).

IV. Gamalnorsk.

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

NORSK

Som hjelpemidler ved undervisningen skal en bruke: 1. En kort framstilling av hovedmålets grammatikk, dets formlære og setningslære.

NORSK

I sidemålet brukes en kort, særskilt framstilling av grammatikken og rettskrivningen.

I samsvar med dette kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o. l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

NORSK

Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Av grammatikk skal ein på dei vanlege linene kunna så mykje som det trengst til å skjøna dei gamalnorske tekstene ein les, og kunna forklåra dei formene ein råkar på.

NORSK › Klasse II

Skriftlig årsprøve skal holdes både i hovedmål og sidemål.

NORSK

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøyningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøyningsøvingar.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

I tillegg til slike omsetjingar kan ein gje små øvingsoppgåver i bøygning av substantiv, sterk og linn bøygning av adjektiv, verbalbøygning osb.

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

De skal også få noen øvelse i å lese svensk og dansk, uten at det blir lagt særlig vekt på uttalen av svensk og dansk.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva å lesa noko svensk og dansk litteratur i denne klassen.

NORSK

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

I. Litteraturpensum.

Det blir lagt opp om lag 20 sider dansk og om lag 20 sider svensk litteratur frå tida etter 1800.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Ved tekstgjennomgåinga bør ein halda fram likskap og ulikskap med nynorske målføre både når det gjeld grammatikk og ordtilfang.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg bruk …

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege samanhengen med målføra og (det nynorske) skriftmålet i vår tid.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Føremålet med denne lesnaden er å gjera elevane meir kjende med norsk folkedikting, gamal folketru, bygdeliv i eldre tid, og med sume av dei sermerkte bygdemåla, og såleis læra dei å sjå samanhengen med den gamle kulturen og det gamle målet.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

3. Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære.

NORSK

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg bruk …

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Ved tekstgjennomgåinga bør ein halda fram likskap og ulikskap med nynorske målføre både når det gjeld grammatikk og ordtilfang.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

NORSK › I. Litteraturpensum.

har reglementet for examen artium her fått denne ordlyden: «Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal være høve til å kontrollere hans kunnskaper om sentrale skikkelser i svensk og dansk litteraturhistorie i tilknytning til pensum ved tilleggsspørsmål, ikke ordinær eksaminasjon.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.