Norsk språk

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer kjensla for rett og god målbruk.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk).

NORSK

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

NORSK

I samsvar med dette kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

NORSK

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.

NORSK › I. Litteraturpensum.

I regelen vil pensum bli eins for ein heil klasse; men om ein elev skriv hovudstilen på eit anna målføre enn fleirtalet i klassen, har han rett til å velja sitt eige pensum.

NORSK

2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et ukjent stykke på hovedmålet.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Best hjelp vil ein finna i litteraturlesnaden, som i dei skoleutgåvene som blir nytta, i det store og heile lyt fylgja linene for dei godkjende læreboknormalane.

NORSK

I sidemålet brukes en kort, særskilt framstilling av grammatikken og rettskrivningen.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre, bortsett frå avgangsklassen.

NORSK

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar gong.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Når ein arbeider med gamalnorske tekster, bør ein stø opplæringa i nynorsk ved at elevane blir oppøvde i å nytta dette målet ved omsetjinga.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Skriftleg: Eit stykke ut i hausthalvåret tek ein til med skriftlege øvingar på skulen, i fyrstninga omsetjingar frå nynorsk til gamalnorsk av setningar og småstykke som medar på å øva inn grammatikken.

NORSK › Klasse II

Skriftlig: Skriftlig arbeid i hovedmålet hver tredje uke, et par ganger på skolen, ellers hjemme.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum

Noko av det kursoriske pensumet kan vera i unormalisert form, så elevane kan læra å kjenna viktige dialektskilnader i det gamle målet.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Føremålet med denne lesnaden er å gjera elevane meir kjende med norsk folkedikting, gamal folketru, bygdeliv i eldre tid, og med sume av dei sermerkte bygdemåla, og såleis læra dei å sjå samanhengen med den gamle kulturen og det gamle målet.

NORSK

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege samanhengen med målføra og (det nynorske) skriftmålet i vår tid.

NORSK › I. Litteraturpensum.

Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal være høve til å kontrollere hans kunnskaper om sentrale skikkelser i svensk og dansk litteraturhistorie i tilknytning til pensum ved tilleggsspørsmål, ikke ordinær eksaminasjon.

De skal også få noen øvelse i å lese svensk og dansk, uten at det blir lagt særlig vekt på uttalen av svensk og dansk.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Lesing av dansk og svensk har same føremål som i realskolen og blir driven på same måten, men i dei øvste klassane bør det leggjast noko meir vekt på jamføringa med norsk.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Skriftleg: Eit stykke ut i hausthalvåret tek ein til med skriftlege øvingar på skulen, i fyrstninga omsetjingar frå nynorsk til gamalnorsk av setningar og småstykke som medar på å øva inn grammatikken.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Ved tekstgjennomgåinga bør ein halda fram likskap og ulikskap med nynorske målføre både når det gjeld grammatikk og ordtilfang.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

I samsvar med dette kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.