Samfunn og politikk

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt …

Våre domstoler. Gengen i en straffesak.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

rå ungdomstrinnet kan en i sterkere grad komme inn på samfunnets oppbygning og de offentlige og andre organer som er etablert for å lose våre felles oppgaver.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Allerede på barnetrinnet bcsr elevene he fått noe orientering om arbeidet pa det kommunale plan.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På ungdomstrinnet bor elevene få- en bredere oversikt over dette arbeidet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I flere forbindelser vil det være naturlig å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgaver som loses på det fylkeskommunale plen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Sosialkunnskap må ikke i noe tilfelle bare bli en institus jonslære der samfunnets oppbygning og virkemidler behandles på eib helt teoretisk plan.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Det er skolens oppgave å gi elevene en orientering om utdanning, arbeidslivet, det politiske liv og andre sider ved samfunnet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Plantasjer Naturfolk. Fjellområdene . Tibet. Andes-f .iellene . Samferdsel. Handel. Transport, Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Yrkestradis jon. Utdannelse. Yrkesf ordeling. Omskolering. Planleggingsarbeid, r.onmunenes okonomiske oppgaver, inntekter og utgifter.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Tf åre viktigste næringer. Forandringene i den yrkesmessige fordeling. Næringsorganisasjonene» Nasjonal- og statsbudsjett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Den arbeidsmåten som er lagt opp i den vanlige planen med en forholdsvis omcattende lesing av klassiske verker, aktuelt stoff, bruk av oppslagsboker osv.

HEIMSTADLÆRE. › 11. Minstekrav.

Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, - og livet i heimen i yrke og helg.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 1. klasse.

208 HEIMEN: Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset, Rommene„ Sammenlikning med skolen.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted og en fabrikk besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m.m.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

210 BYGD: Bygninger, veier, Hovedveier. Virksomhet. Produkter Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med om en ikke har fått tid nok til å behandle dem i 2. klasse. Kiær: Ymse slag tøyer. Sommer- og vinterklær. Sydame, skredder, fabrikker. Lær, sko. Skomaker, fabrikker * Historiske minner: Fortellinger. Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, …

HEIMSTADLÆRE. › 11. Minstekrav.

Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 1. klasse.

Barna undersøker hva som foregår på de forskjellige steder og snakker med dem som arbeider der.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 1. klasse.

Bondens arbeid: Våronn. Pløying. Harving. Ymse slags jordsmonn? Mold, sand, leire. Meitemark. Biller. Tur til bondegård. Oppleve redskapene i bruk. Gå i en plogfure.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

Lære forskjell på bygg, havre, nvete, rug. Treske på gammeldags vis i klasserommet, rense, male mellom to steiner.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

Sette opp et garn i klassen og la fisken "sette seg fast" Arbeid: Samtale om fisking og annet arbeid i den forbindelse. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk. Smake på tørrfisk, ymse slag hermetikk.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke, Fabrikker. Brannvakt m.fl. Handverkere og deres arbeid. Snekker, murer. Arbeidsøving: Mure grunnmur. Gjerne tur til et hus som er under bygging. Bygge "tømmerhus" av laftete stokker. Gater. Torg. Renhold. Politi. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk, trafikkregler. Arbeidsøvinger: Forme ymse slag kjøretøyer Hamn, brygge, Varehus, baller, …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

210 BYGD: Bygninger, veier, Hovedveier. Virksomhet. Produkter Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med om en ikke har fått tid nok til å behandle dem i 2. klasse. Kiær: Ymse slag tøyer. Sommer- og vinterklær. Sydame, skredder, fabrikker. Lær, sko. Skomaker, fabrikker * Historiske minner: Fortellinger. Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, …

4. I Geografi.

… nogen Mon kan lære af Kartet, forklares Norges Kart. Herunder omtales de naturlige Forhold: Elve, Dale, Fjorde, Berg o. f. v. og de derpaa muligens grundede Inddelinger. Samfundsinddelinger hører ikke med endda. Læreren bør søge at fæste Børnenes Opmærksomhed ved at meddele Træk af Folkets Liv og Syøsel paa forskjellige Steder, historiske Begivenheder o. s. v. Hele Undervisningen mundtlig, og …

a. Fædrelandets Historie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden.

2. I Modersmaal.

Under Gjennemgaaelsen af vor nyere Historie giver Læreren mundtlig Kjendskabet til Samfundsordningen.

2. I Modersmaal.

Indeholder den historiske eller geografiske Lærebog et kortfattet Afsnit herom, kan Lekser gives.

4. I Geografi.

a. Kjendskab til Fædrelandet og særlig dets naturlige Hjelpekilder, Livsvilkaar og Næringsveie.

KAPITTEL 15 › BARN SIN KVARDAG › 4.-6. klasse

Skulen — ein arbeidsplass: Skuledemokrati, klasse- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skulesamfunnet.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei får læra å praktisera demokratiske samarbeidsformer i kvardagen, og får etter kvart innsikt i dei demokratiske verdiane samfunnet vårt byggjer på.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skulen og lokalsamfunnet.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdserklæringa om menneskerettane. Rettar og plikter for den einskilde. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

KAPITTEL 15 › NOREG OG NORDEN › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kontakt med offentlige og private kontorer og organer. Kjennskap til bruk av rettigheter (uttalelses-, innsynsog klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling — fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning.