Vurdering

oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

For at ikke evalueringsopplegget skal ha uheldig tilbakevirkende kraft på undervisningen, må alle oppgåver til større prøver og eksamener variere sitt stoff, slik at en over tid bruker stoff fra hele pensum.

EVALUERING

so» eleven har utført i faget» r 1. årskurs gia det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terrriner og ved årsoppgjør.

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

norsk muntlig.

I. Muntlige bruk av språket

… å formulere skriftlig. Til gjengjeld b?sr man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant xnnnold og klare, presise formuleringer telle desto mer. Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. …

I. Muntlige bruk av språket

Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl.a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker.

I. Muntlige bruk av språket

… frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være aå omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller sto f f mange 1 blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven* 3. Litterær analyse. Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt» novelle» utdrag). I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar. De oppgavetypene son er beskrevet ovenfor, …

Eksamenspensum i de enkelte disipliner er de emneområder den enkelte klasse har valgt til fordypning innenfor fagplanens rammer.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Differensiering I det nye gymnas vil differensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, roen i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til noen felles skriftlig eksamen og at valgfriheten er temmelig stor.

Planen forutsetter en del gruppearbeid.

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Evalueringa må byggje på det inntrykket læraren får av eleven i det jamne skulearbeidet, lesing, omsetjing, utgreiing om grammatiske former og reglar og eventuelle saklege kommentarar til tekstane.

EVALUERINGA

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk* og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk» Han skal og få kunnskap om språkbygnaden og nokp kjennskap til islandsk kultur og litteratur» Dei konkrete kunnskapane i målet lar seg lettast måle i det daglege arbeidet og i skriftlege prøver.

Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på faktiske kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende fremstilling.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på faktiske kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det or viktig at læreren får elevene til selv å vurdere det arbeidet de gjør, slik at de derigjennom lettere kan finne fram til bedre og mer effektive arbeidsmåter.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Utviklingen av en vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte er avhengig av at elevene møter problemer og oppgaver av en sa konkret og virkelighetsnær karakter at de har mulighet for å gjøre sine egne observasjoner og å vurdere sine egne slutninger.

Ved avslutningen av en langlekse bør læreren sørge for at arbeidsresultatet blir kontrollert.