Tekstskaping og respons

OG I OG PÅ HAVET

… at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1. Orienteringsfaget høver svært godt til å vekkje interesse og stimulere elevane til sjølvstendig arbeid. Ulike former for …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut frå situasjonen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

… Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Ovinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi, originalitet, ekthet og klarhet. Den …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det krevst god disposisjon, korrekt ortografi og teiknsetjing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtidig vil det vere naturleg for elevane å skrive om same emna.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Opplæringa må først og fremst sikte mot å utvikle evna til elementær skriftleg framstelling med tanke på behova i kvardagen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev o.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det må bli ei viktig oppgåve for læraren å syte for at barnefantasien får rike impulsar og høve til å uttrykkje seg.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Norsk m/skriftforming › MÅL

- å utvikle evna til å bruke morsmålet i tale og skrift,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har. Særleg gjeld dette dei første skoleåra. Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling. Opplæringa må først og fremst sikte mot å utvikle evna …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Skriftleg opplæring kan ein ikkje sjå på isolert, men som ein del av heile morsmålsopplæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane må få øving i å bruke språket når det er behov for å gje meldingar eller saklege orienteringar og utgreiingar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er derfor om å gjere å understreke at det skapande elementet er grunnleggjande og må stimulerast på alle utviklingssteg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Da formålet med denne forma for skriftleg framstelling er å frigjere evna til å uttrykkje seg skriftleg, må formelle krav komme heilt i bakgrunnen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4. Skriftleg bruk av språket

4. Skriftleg bruk av språket

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Ordklassar og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Små setningar og forteljingar i tilknyting til heimstadlæra.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… i sving. Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… avgrensa til lausrivne, ferdig formulerte stiloppgåver. I tillegg til vanlege stilar kan slike oppgåver og øvingar vere verdfulle : Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… vere verdfulle : Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar. Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Skriftlege øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar. Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter kvart må krava til rettskriving og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftleg framstelling, men dei formelle krava må ikkje øydeleggje skrivegleda til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ved val av skriftlege oppgåver bør læraren ta omsyn til individuelle skilnader hos elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- setje tekst til eigne melodiar 2. klassesteget

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei formelle krava aukar opp gjennom klassestega, men kravet om rett skrivemåte må ikkje på noko steg få øydeleggje skrivegleda.