Tekstskaping og respons

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

I den skriftlege opplæringa må ein ikkje i byrjinga setje så strenge formelle krav at elevane far inntrykk av at rettskriving og teiknsetjing er det viktigaste ved skriftleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

108 Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- fullføre ei forteljing

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage spørsmål og svar

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, far elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet av en fortelling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. 9. klassesteget Studieteknikk: Ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei skriftlege arbeida må ikkje på noko klassesteg vere avgrensa til lausrivne, ferdig formulerte stiloppgåver.

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar — artikkel, kronikk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen. Skriftlege øvingar: Vidareføring av dei oppgåvene som er nemnde for 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje ,tor vekt på …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev 0.1.

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

a. Heimstadlære › MÅL

Undervisninga i heimstadlære skal ta sikte — å vekkje elevane til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske, på — å hjelpe elevane til å jinne seg til rette i heim, skole og samfunn, — å utvikle evna til å gje uttrykk for opplevingar og tankar i forteljing, skriftleg arbeid, forming, dramatisering, musikk 0.1.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å arbeide med mime og dramatisk virksomhet fabulere med ord og meninger

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Evne til å bruke morsmålet munnleg er eit vilkår for å kunne uttrykkje tankar og opplevingar i skriftleg form.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

111 felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

Viktig er det òg at elevane ven seg til sjølv å kontrollere og rette sine eigne skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage små melodiar med bruk av enkle instrument - setje tekst til eigne melodiar 2.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør settes krav til plassering av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det bør setjast krav til plassering av teksten, til samspelet mellom større og mindre ope rom mellom bokstavane og mellom orda innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjonar og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren kan sørge for at teksten til sanger som innøves i musikktimene, blir gjennomgått i norsktimene, og i formingstimene kan elevene illustrere tekster som leses i norsktimene.