Tilpasning og variasjon

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor nødvendig å skille klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig å finne emne som fengjer elevane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

2. MÅL

Ved å legge disse målene til grunn for innholdet i norskfaget, vil faget omfatte lærestoff både fra yrkes- og samfunnsliv og fra fagområder som etter tradisjonell oppfatning er blitt regnet som allmenndannende.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan undervisningen kan deles i perioder, prøver etc.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For å kunne realisere differensiert undervisning er det avgjørende at læreren har gode hjelpemidler og anledning til å bruke grupperom og individuelle studieplasser.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for det dei veit, tenkjer og kjenner i eit korrekt og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoffutval.

2. MÅL

Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, oppgaver fra hver av de fire hovedgrupper.

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gje elevane så godt herredøme over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

C. Arbeidsteknikk

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen 3.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Studieteknikk

Den planlegginga som ein gjennomfører for kvart årssteg, må omfatte dei ulike arbeidsmåtane som ein tenkjer å bruke, kva slags lærestoff og hjelpemiddel ein kan bruke og korleis ein kan dele undervisninga i periodar, prøver osv.

2. MÅL

Målet må være å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter alt etter forutsetningene, slik at de på best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoff utval.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar el ;v.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein arbeider med stoff frå samfunns- og næringslivet, kan det vere aktuelt å konsentrere arbeidet om visse temakrinsar.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Virksomhetene bør bli lagt odd med henblikk på å øke elevenes ferdig heter i muntlig bruk av språket, og ulike forhold i klassen vil avgjøre hva en gjør og hvordan en går fram.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

I valg av lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåter i skolen og når det gjelder ordningen av skolen og skolesamfunnet for øvrig, må en derfor også ta utgangspunkt i hvordan vi ønsker å leve, og hvordan vi vil at samfunnet skal være ordnet i framtida.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Dei er i regelen så omfattande at ein må gjere eit utval både for den enkelte klassen og for den enkelte eleven.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstida, f.eks. ved at enkelte elever gis fri en del av tida for å arbeide videre med det lærestoffet en behandler i klassen, eller ved at de stilles friere i emnevalg.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5.4. Organisatorisk differensiering og differensiering i klassen

I studieretning for allmenne fag og enkelte andre studieretningar vil ein kunne gjennomføre dei ulike differensieringsformene som er nemnde ovanfor, så vel innanfor kvar klasse som ved særskilt gruppering (organisatorisk differensiering).

Del 1 › INDUSTRIFAG

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tida arbeider selvstendig med felles eller individuelle emner - eller en kan legge opp til større anlagte individuelle program.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det lærestoffet som tilbys elever i videregående skole, vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte kurs er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal kunne tilegnes på ulike måter, og fordi mulighetene for å velge alternativt lærestoff innenfor et fag er større enn før.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan bl.a. skilje mellom stoffleg differensiering, nivådifferensiering og tempodifferensiering.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

I arbeidet med å løyse differensieringsproblemet innanfor ramma til klassen kan ein i somme emne både i praktiske og i teoretiske fag bruke undervisningsopplegg som er sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Med stofflig differensiering forstår en at elevene innenfor samme fag og kursenhet arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgaver.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Del 2 33 å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

4. ARBEIDSMÅTER

Dersom det legges opp til feltundersøkelser, kan elevene individuelt gis frihet til spesialisering i natureller kulturretning.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal derfor få ta del i planlegginga av undervisninga, og ein skal leggje vekt på at elevane skal oppøvast til å lære på eiga hand og under eige ansvar.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Planleggingen av ulike arbeidsoppgåver i faget bør i stor utstrekning kunne gjennomføres i fellesskap av lærer og elever.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

Arbeidet legges opp slik at elevene seiv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidsformene er ein viktig del av faget. Elevane skal derfor få ta del i planlegginga av undervisninga, og ein skal leggje vekt på at elevane skal oppøvast til å lære på eiga hand og under eige ansvar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Elevene må i størst mulig utstrekning trekkes inn når lærestoffet skal velges.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Så langt det er mogeleg, må kvar elev få slik opplæring og slike arbeidsvilkår at han kan utvikle evnene og anlegga sine og tileigne seg kunnskapar og dugleikar etter sine føresetnader.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGA AV DEN VIDAREGÅANDE SKOLEN › 4.1. Grunnleggjande prinsipp

- innanfor ramma av det undervisningstilbodet som den vidaregåande skolen gjev, skal elevane så langt det er mogeleg sjølve få velje utdan- ningsveg.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Det bør dessutan vere ei oppgåve å tilpasse opplæringa etter dei lokale forholda. Derved kan ein nytte ut opplæringstilboda i nærmiljøet utanfor skolen, og elevane kan byggje på røynsler frå deira eige miljø i opplæringa.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

31 Opplæringen må prøve å imøtekomme elevenes interesser og faglige forutsetninger. I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.