Tilpasning og variasjon

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

Vel a) og minst to andre emne til fordjuping, t.d. blant dei som står på emnelista, eller andre emne som er aktuelle alt etter studieretning og linje.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Planen gir anledning til nokså fritt valg av delemner.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- differensiert undervisningsopplegg og

ARBEIDSMÅTER

Dette vil bety at en innen samme klasse eller gruppe kan måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad i en del av undervisningstiden.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

ARBEIDSMÅTER

En del av differensieringstiltakene , f. eks. forskjellige former for lesning og skriftlig arbeid, kan foregå i klasserommet .

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis. Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

32 verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid). Elles høver større og mindre skriftlege oppgåver godt til heimearbeid. På grunn av dei ulike føresetnadene til elevane seier ikkje fagplanen noko om talet på heimearbeidsoppgåver. Talet må ein tilpasse situasjonen i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelstene '°* Zrnestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur nia ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Det skal være anledning til, hvis lærer og elever ønsker det, å legge hovedvekten på bare ett eller et par av delmålene.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

C. Arbeidsteknikk

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

ARBEIDSMÅTER

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike grader av fordypning innen et emne.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Det vil vere naturleg at det er store variasjonar mellom dei ulike studieretningane som planen gjeld for.

a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) 1–2 temaer som i

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Klassen og læraren bor i fellesskap velje emne innanfor b) - n) i samfunnskunnskap.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

I munnlege og skriftlege øvingsoppgåver bør ein helst bruke aktuelle tekstar frå slike område av næringslivet, arbeidslivet og samfunnslivet som har tilknyting til interessene og yrkesvala hos elevane.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Forhold som vil virke inn på arbeidsmåtene, er elevenes nivå og interesser, rom og arbeidsstoff som skolene har, og muligheter for emner og oppgåver utenom skolemiljøet.

C. Arbeidsteknikk

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstof fet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har valgt.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er viktig at ein let dei ulike røynslene elevane har, kome til nytte i samarbeidet om å velje oppgåver og emne.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på rssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

ARBEIDSMÅTER

Trening i selvstendig arbeid er en av forutsetningene for at differensiering skal kunne gjennomføres.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 30 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

• Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er viktigare å finne fram til lesestoff som ein trur kan verke engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt utval skjønnlitteratur.

2. MÅL

Så langt råd er må undervisninga byggje på elevane sitt faktiske nivå, både når det gjeld kunnskapar, mognad og røynsle.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Emnelista som er angitt nedenfor er en maksimumsramme. Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskapen, lærerens spesielle interesser og de fprutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette set ei stram ramme for undervisninga, og ein bør finne fram til eit opplegg for undervisninga som er mest mogeleg tilpassa klassen og kvar elev.

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Elevar som har føresetnader for det, kan såleis få ei breiare innføring i faget enn andre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Innhaldet i allmennfag kan vere ulikt, t.d. for handel og kontor og for ulike linjer innanfor handverk og industri.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I kvart fag må ein derfor leggje til rette varierte tilbod av lærestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Fridomen til å velje stoff og arbeidsoppgåver vil som nemnt lenger framme ikkje vere like stor i alle faga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Blant anna gjer den store valfridomen det mogeleg å bruke meir tid på enkelte emne og område av faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

For elevar som står fagleg svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklare fagleg innhald og støtteundervisning.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

2. MÅL

Til ekstensiv lesning kan elevene også velge utenlandsk litteratur som er oversatt til norsk, helst fra elevenes eget morsmål, evt. nasjonalspråk.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærere bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

Utvalget av litteratur må være så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.