Tilpasning og variasjon

I. Muntlige bruk av språket

.3 JB T 3 :enre** eller forfatterstudi um Eller «♦) Tem«- Utvalget av litteratur må vare så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

EMNEPLAN

Denne valfridomen bør kunne nyttast til å stimulere elevane til sjølve å orientere seg i stoffet og å vere med og leggje ein plan for litteraturlesinga.

ARBEIDSMÅTER

… må etter errjieplanen onfatte mange ulike typer opppaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til sterre, saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2. år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i forbindelse

Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt.

B. Litterære hovedpunkter.

- 2* - oppgavetyper under b kan klassen eller enkeltelever ta cpp til bearbeiding i årskurset, utsette til senere årskurs eller helt sløyfe.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Innenfor samme fagområde vil en også måtte ta i bruk ulike differensieringsformer i en mye videre betydning enn i vårt nåværende videregående skoleverk.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er viktip å finne undervisningsstoff son. interesseiressig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det. gjelder faglig nivå og progresjon.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Innenfor de enkelte fag må oppievelsesstoff som begeistrer og beveger skaffes rom ved siden av nyttig lærestoff som tjener til å. utvikle gode og rasjonelle arbeidsvaner.

I all undervisning er skolen nødt til å foreta ikke bare et utvalg av stoff, men også et utvalg av arbeidsmåte og andre virkemidler.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Lærestoff som Appellerer til elevenes fundamentale trang til å soke mening, må ikke skyves til side og helt fortrenges av ønsket om å gi elevene maksimal dyktighet i redskaps- og kommunikasjonsfag.

Det selvstendige arbeidet må begynne med små oppgaver som kan gjøres unna på kort tid.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan undervisningen kan deles i perioder, prøver etc.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

Den enkelte elevs språklige ferdighet og hans kunnskap om litteratur søkes utviklet og oppøvd gjennom et variert utvalg av øvelser og virksomheter.

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen (ufullstendige setninger og perioder, inversjon, upersonlig uttrykksmåte, symmetri, kontrast, gjentagelse, paratakse, hypotakse, ulike periodetyper, historisk

fremmedspråk og norsk kan det i noen grad trekkes inn stoff fra ulike emneområder.

I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgsstoff.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklere faglig Innhold og støtteundervisning.

Fagenes mål vil som regel være så vide at de kan oppfylles med ulikt stofflig innhold.

Lærestoffet må med andre ord i større grad enn tidligere komme inn som differensieringsmiddel

Nivådifferensieringen innenfor en klasse med stor evnespredning må derfor ofte skje gjennom valg av individuelle arbeidsgrupper og ved å gi de dyktigste elevene tilleggsstoff

Stofflig differensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imøtekomme elevenes spesielle faglige interesser.

Dette utvidede faglige innhold vil medføre at ulike elevgrupperinger i sitt arbeid vil komme til å være opptatt av oppgaver som i sitt innhold til

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstid ved f. eks. at enkelte elever gis fri en del av tiden for å arbeide videre på det lærestoff en behandler i klassen, eller at de stilles friere i emnevalg.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Lærestoffet Det lærestoffet som tilbys elevene i gymnaset vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte studium er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal kunne tilegnes på ulike måter og fordi mulighetene for å velge alternativt lærestoff innen et fag er større enn før.

Alt etter forholdene ved den enkelte skole vil det være behov for ulike former for differensiering etter interesse, stoff, nivå og tempo.