Differensiering og elevforutsetninger

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei vert berre nemnde — deira soge går ein ikkje igjennom.

III. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortel ja att, …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgavene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I denne planen er det gjerne også — etter navnet (overskriften) på emnet eller avsnittet — bl. a. nevnt hva en skal legge særlig vekt …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg

Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

Olav Tryggvason (stutt).

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall)

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

2) Også noe av det stoff som er ført opp etter de sperrede overskrifter, hører med til minstekravene og er satt med kursiv.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne planen …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til …

Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p. …

V. Historie. › III. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for meget av slikt arbeid.

Både mengden av stoffet og tallet på slike kontrollspørsmål må være avpasset etter klassens standpunkt og klassetrinet.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er sått med kursiv i arbeidsplanen.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best …

de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga),

V. Historie. › III. Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for mye av slikt arbeid. Det kan lett føre til at barna taper motet og mister interessen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en åta med lesestoff som best høver …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

1) Det som er satt med kursiv, hører til minstekravene og skal gjennomgås av alle skoler.

I. Mål.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåler få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Slike pst.-tall er ført opp i parentes flere steder i planen og gir noen rettleiing om hva elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er satt med kursiv i arbeidsplanen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1) Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord som barna vanlig bruker.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgåver å arbeide med.