Elevaktive arbeidsformer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Forteljande stoff som stykkevis er forma i replikkar, ligg vel til rette for å aktivisere mange elevar samtidig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

ARBEIDSMÅTAR

Dramatisering av handlingar og situasjonar må vere ein del av timen. Dette hjelper elevane til å bruke språket spontant.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… frekvens og lydavvikende skrivemåte — stum h (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av ordforråd : gruppere ord/ …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Ein må særleg vere merksam på at det er naturleg for barn å uttrykkje seg ved mime eller ei anna form for dramatisering.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- arbeide med mime og dramatisk verksemd — fabulere med ord og meiningar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- diskusjon (klasse-, gruppe-) — utgreiing

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevane må fritt kunne drøfte ei sak og komme med spørsmål og motargument.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik aten stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

I dei høgare klassane skal spørsmålet om kjønnsrollene drøftast grundig.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

187 Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, øver opp evna til å vurdere og til å høyre på det andre har å seie.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

At dei slik får høve til å dele sine umiddelbare inntrykk med andre, kan ha mykje å seie for arbeidet vidare med stoffet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- rundebordskonferanse

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar — artikkel, kronikk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Etter at ein har gjort stoffet levande, er det viktig å gje plass til samtale.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øvmg : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagers problemer med passbåter, sjøveisregler og sjø- og badevett ellers.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- gruppesamtalar

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

At læraren fortel og samtalar med elevane må ha brei plass i undervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Både improviserte samtalar og førebudde diskusjonar må få plass i norsktimane.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Spørsmålet om hva de bør forsøke å legge spesielt merke til når de skal ut på en tur, bør drøftes av elever og lærer i fellesskap forut for turen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

… for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer. Elevene kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff. På mange måter blir …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dei må få øving i å arbeide på eiga hand og i grupper, og dei må vere aktivt med og planleggje og drøfte arbeidsgangen.

OG I OG PÅ HAVET

… elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læraren hjelper dei til å meistre elementær studieteknikk og rett arbeidsmåte når det gjeld natur- og samfunnsorientert lærestoff. Utvikling og bruk av høvelege …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Gruppearbeid. Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter …