Studieteknikk og utenatlæring

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Gjennom hele kurset ma elevene få en systematisk studieteknisk trening som integreres i den faglige opplæringen i alle tre årene.

ARBEIDSMÅTER

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Gjennom studietekniske arbeidsmåtar ønskjer ein å utvikle ei riktig og rasjonell form å arbeide med stoffet på.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Det er norsklærerens ansvar å sørge for den teoretiske innføringen som anses nødvendig, men det er viktig at de forskjellige faglærerne følger opp med praktiske studietekniske øvinger i sine fag.

HJELPEMIDLER

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referat fra foredrag, samtaler og ekskursjonar og notater om stoff som ikke er å finne i lærebøkene.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Dersom ein t.d. skal tileigne seg studieteknisk dugleik, kan ein vanskeleg gjere det berre ved å gå gjennom stoffet teoretisk.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Skal en elev lære studieteknikk så godt at det blir til reell hjelp, må det legges opp til læringssituasjoner der denne kan benyttes.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Gjennom undervisninga i faget må elevane få øve seg i ulike arbeidsmåtar individuelt og saman med andre og få rettleiing og øving i å bruke hjelpemiddel som kan fremje effektiv læring og orientering i faget.

ARBEIDSMÅTER

De må tidlig få øving i å planlegge og gjennomføre en oppgave på egen hånd eller i en samarbeidsgruppe.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Det er derfor viktig at ein lærer elevane å lære, at ein i undervisninga legg stor vekt på grunnleggjande og sentrale kunnskapar og dugleikar, og at ein arbeider mot større sjølvstende for elevane i undervisningssituasjonen når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

I kombinasjon med selvstendige arbeidsoppgaver er det naturlig å gå over til langlekser. særlig på høyere klassetrinn når elevene har fått en viss modenhet og trening i studieteknikk.

Del 1 › 8. VURDERING

Elevenes studieferdighet, utviklingen av evnen til samarbeid, til å planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver og til kritisk vurdering er vanskeligere å vurdere og vil derfor lett få en mindre framtredende plass i skolen enn de skulle og burde ha.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Utgreiingene bør så langt det er mulig understøttes av audiovisuelt materiale og legges opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller sammendrag.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig at en lærer elevene å lære, at en i undervisningen legger stor vekt på grunnleggende og sentrale kunnskaper og ferdigheter, og at en tilstreber større selvstendighet for elevene i undervisningssituasjonen både når det gjelder valg av lærestoff og arbeidsmåte.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Gjennom undervisninga i faget må elevane få øve seg i ulike arbeidsmåtar - individuelt og saman med andre - og få rettleiing og øving i å bruke hjelpemiddel som kan fremje effektiv læring og orientering i faget.

Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til

2. MÅL

Gjennom undervisningen i faget må elevene få øving i ulike arbeidsmåter - individuelt og sammen med andre - og veiledning og øving i å bruke slike hjelpemidler som kan fremme en effektiv læring og orientering i faget.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er derfor særs viktig at ein arbeider med dei ulike sidene av faget etter ein grei plan, slik at formålet og gangen i øvingane er klar for elevane, og slik at dei kan få ei mest mogeleg aktiv øving.

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

B. TILVALSSTOFF

I ulikt omfang har elevane tidlegare fått ei viss innføring i enkle studie- og arbeidsteknikkar.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… rapportar Her kan elevane få praktiske øvingsoppgåver som set dei i ein bestemt skrivesituasjon. (Skrivesituasjon: Ein tilpassar det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon. Referat frå mote i elevrådet/ungdomslaget. Rapport om studiebesøk. Rapport om ei tenkt forretningsreise. Rapport om ei trafikkulykke. Til punkt 3.2.2.2. i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for munnleg aktivitet kan ein også øve elevane i å gje meldingar, sende over meldingar, referat av ein tekst dei har lese eller samtalar.

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar 3.2.2.1. Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2.