Studieteknikk og utenatlæring

V. Historie. › 111. Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge. › III. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, i alminnelig forekommende ord. Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift. 4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hdrt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 Reglane om e —æ, dobbel og einskild medl jod, (B: hv,l, lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… —B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, S J» gj* gi» gy» j» i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — brende, stygg—stygt, mogen—mogne B: brenne —brente, stygg —stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, i alminnelig forekommende ord. Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift. 4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

1 Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… N, gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 1 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så de også kan synge dem i norsktimene når det passer.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: l Reglane om e — æ, dobbel og einskild medlyd, (B: hv), lang og stutt å-lyd, tvilyd, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold. Elevene lærer alfabetet utenat. 3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord. B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

V. Historie. › III. Rettleiing.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til hetmelekser som borna skal læra, og som ein „høyrer“ på skulen med å lata fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

III. Norsk. › I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på skolen ved å Ia fiere eller færre elever gjengi den samme leksa.

111. Norsk. › I. Mål.

å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

I. Mål.

å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. 1.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.