Studieteknikk og utenatlæring

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

Diktat. Utenatavskrift.

V. Historie. › II. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de f.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for å lære og lett for å glemme, 1 og som de får liten eller 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket ca.

ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg — som elevane ikkje skal læra.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.)

Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.)

barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig har den liten verdi i de nederste klasser. En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… velge emne. 3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort. 1 I avsnitt 111 os IV er det gitt noen rettleiing om hvorledes en skal gjennomgå stoffet. …

V. Soge › 11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

V. Soge. › I. Mål.

3) Å fortel ja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

3) Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de forteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime,

III. Norsk. › I. Mål.

… og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller …

lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,

111. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

i stillelesing. Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

* Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en -hører" på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk. › I. Mål.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

III. Norsk › I. Mål.

4. å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.