Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

III. Norsk. › I. Mål.

… grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget. For å nå dette …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Læreren må ikke la seg narre av at et enkelt eller flere barn sitter inne med et relativt stort ordforråd.

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2. forstå det de

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

3 Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hand og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna. Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. 1 7. kl.) hvor mye barna husket av innholdet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit 1 Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg hør lesa saman (i eitt).

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

3 Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… høver på det alderssteget borna er. Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les. Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna. Og så må dei …

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 2. Rettskriving. Elevene skal …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hånd, bruker en til stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgaver: Tegning, modellering, Bvar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur. Når ein vel …

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å

111. Norsk. › I. Mål.

… det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160—180 ord i minuttet, still-lesings 300—400 ord i minuttet. b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja den etiske sansen deira.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet o 0 styrke den etiske sans.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.