Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor få turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

Læraren må ikkje la seg narra av at eit einskilt eller fleire born sit inne med eit ordforråd som er etter måten stort i høve

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk»

1 D. v. s. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende. Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. …

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt,

III. Norsk. › I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Forklaring av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege. Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar.

å skjøna og fortelja att¹ det dei les

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på

Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

Ved stillelesing skal eleven særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet.

Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene selv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

6. » 250—300

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er sått opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen. Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hand, bruker en til stillelesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing; Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

bruker en til stillelesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing.

1. Lesing. a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Stillelesing:² 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300—400 —»—

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.