Læremidler og valg av lærestoff

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. i appellerande arbeidshefte.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Det bør finnast ulike hefte som tek opp same emna, men som set ulike krav til lesedugleik og språklege føresetnader.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

5. Klassebibliotek i alle klasserom. Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane. Variert bokutval med tilmåta vekt på opplevingslesing, informasjonslesing, utfyllande lesing og oppslagsbøker.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

2. Ei bok barna kan arbeide seg glade i frå første dagen på skolen. Boka skal ikkje krevje kunnskap om bokstavar eller tal. Men ho må ha systematiske øvingar for å utvikle retningssansen og koordinasjon auge/ hand, øvingar med likskap /ulikskap 0.1.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker og andre trykte læremidler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Bilete og demonstrasjonsmateriell bør ein ha for handa, like eins lesestoff av ulik vanskegrad.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Bilder og demonstrasjonsmateriell bør en ha for hånden, og likeså lesestoff av forskjellig vanskelighetsgrad.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Det er i det heile behov for mange slag læremiddel og mykje utstyr til dei ulike formål: modellar, ting frå det praktiske liv, lyd- og biletmateriell, bøker og andre trykte læremiddel.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på band av mennesker som har språket som morsmål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkeleg mange eksemplar og i ein del tilfelle klassesett.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Norsk spelar ei særs viktig rolle for å fremme jamstelling mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Historiebøkene gir opplysninger om hvordan havet har vært nyttet som kommunika-

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

I geografibøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har på kyst- og havneforholdene forskjellige steder.

LÆREMIDDEL

Til gruppa trykte læremiddel høyrer lærebøker og annan faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, vekeblad, tidsskrift og informasjonstrykksaker (brosjyrar o.l.).

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Ein lærer først trykkbokstavane. Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør og fa lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

OG I OG PÅ HAVET

I geografibøkene finn ein stoff om dei store verdshava, om straumar, temperaturar og djupner, flod og fjære, og korleis dette verkar inn på kyst- og hamneforholda.

b. Samfunnsfag › LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre seg opp en mening om det spørsmål det gjelder.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette set store krav til lærebøkene si framstilling og til undervisninga i det heile.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Ut frå lærebøkene, den orientering læraren gjev og det som kjem fram i klassen, skal eleven sjølv gjere seg opp ei meining om dei spørsmål det gjeld.

ARBEIDSMÅTAR

Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Noe av stoffet kan med fordel utsettes til seinere skoleår.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

204 til lar utgangspunktet for undervisningen være aktuelle hendelser som har fanget elevenes interesse: en film, en bok, studiebesøk, begivenheter hjemme og ute som er omtalt i aviser, radio og/eller fjensyn.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… osv.). Jordas historie (urtid, oldtid, middeltid, nytid) . Jordas klimabelter, oversikt. Utvikling og karakteristiske trekk ved jordas dyreliv og planteliv. Hvordan livet føres videre. Livet på slettelandet. Generell oversikt, deretter et område spesielt. Eks.: Pampaen. Natur (trekk fra Prærien. fysisk geografi). Pusztaen. Næringsgrunnlag Myrene i Øst- Angola, (plante- og dyreliv) . Sletteland. Folk - bosetting. Folk — bosetting. Livet i …

LÆREMIDDEL

Når elevane skal lære grunnleggjande omgrep og prinsipp i orienteringsfaget, må læraren ofte gjere bruk av modellar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

For at elevene skal kunne lære grunnleggende begreper og prinsipper i orienteringsfaget, er det nødvendig at læreren i stor utstrekning bruker modeller.

LÆREMIDDEL

I orienteringsfaget vil det vere naturleg å nytte ut ting og forhold frå det verkelege livet (autentiske læremiddel) .

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

I orienteringsfaget vil det være naturlig å utnytte ting og forhold fra virkeligheten (autentiske læremidler).

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske diktarane blir representerte, slik at elevane får kontakt både med vår tids skjønnlitteratur og vår litterære arv.