Tale og presentasjon

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for muntlig aktivitet, kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest eller et foredrag de har hørt.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeid som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I emnelistene finn ein øvingar i å halde foredrag, diskusjonsinnlegg og diskusjonsinnleiingar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

d) Praktiske øvingar som kan omfatte foredrag, ordskifteinnleiingar og -innlegg, møteleiing, møtedeltaking, rundebordsdebatt, intervju, korte utgreiingar om faglege og andre emne, orientering for ei mindre gruppe (t.d.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En bør bruke emner fra sam funns- og arbeidsliv når en øver opp skriftlig og muntlig framstilling.

4. ARBEIDSMÅTER

Derfor er det viktig at lærer og elever skaper et positivt og trygt læringsmiljø som naturlig åpner for spørsmål, samtaler, debatt, foredrag og ulike former for skriftlig aktivitet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet vil måtte omfatte aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporten og kommentar til muntlig framføring.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

5. VURDERING

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd særskilt med.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid, spesielle opplegg for diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv, , elevinteresser, aktuelle begivenheter i skolemiljøet og ellers.

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

5. VURDERING

Grunnlag for vurdering av munnleg dugleik vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orienteringar 0.1.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag.

5. VURDERING

Munnleg og skriftleg språkbruk er jamstelte. Det må ein ta omsyn til når ein vurderer, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekta det skal ha i opplæringa.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og skriftleg.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

I målet for faget er skriftleg og munnleg bruk av språket jamstelt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Når det gjeld øving i å bruke språket skriftleg og munnleg, bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt.

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og oving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

C. Arbeidsteknikk

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstof fet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har valgt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Elevene bør få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

2. MÅL

- å kunne ta del i aktivitetar og samarbeidsmåtar i grupper

4. ARBEIDSMÅTER

r Som grunnlag for muntlig aktivitet kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest, eller et foredrag de har hørt.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

I det daglige arbeidet vil muntlige og skriftlige aktiviteter gå hånd i hånd, og ulike arbeidsformer bør avløse hverandre i en naturlig sammenheng.

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er naturleg å trekkje fram faga salslære og kontorlære, der det er mange emne som kan vere grunnlag for munnlege aktivitetar i norsktimane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ein vesentleg del av den einskildes identitet

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

5. VURDERING

Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på om elevane kan ordleggje seg greitt og rett, kor rik språkføring dei har, og kva for kunnskap og innsikt dei viser.

2. MÅL

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar, dramatisering og rollespel.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Stoff til skriftlig og muntlig språktrening bør i størst mulig utstrekning hentes fra elevenes yrkestilknytning, og arbeidsoppgavene må få et slikt innhold at elevene opplever arbeidet med dem som en nødvendig del av sin yrkesforberedelse.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

For elevar i toårig grunnkurs gjeld at ved skriftleg og munnleg øving i å bruke språket bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt.

5. VURDERING

I målet er munnleg og skriftleg språkbruk jamstelte. Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.