Tale og presentasjon

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Nyare visekunst kan bli ein god innfallsport til litteraturen og til diskusjonar om samfunnsforhold.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Slik målet er formulert, blir det lagt stor vekt på ei undervisning som tek sikte på å nå bestemte kunnskapsmål (elevane skal utvide kjennskapen sin til det norske språket og skaffe seg samtidskunnskap) og ove inn visse dugleikar (lese norsk og ordleggje seg rett, greitt og naturleg).

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Språklig opplæring Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke norsk hensiktsmessig både skriftlig og muntlig.

EVALUERING

I 1. årskurs gis det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terminer og ved årsoppgjør.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

I munnlege og skriftlege øvingsoppgåver bør ein helst bruke aktuelle tekstar frå slike område av næringslivet, arbeidslivet og samfunnslivet som har tilknyting til interessene og yrkesvala hos elevane.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn …

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar.

4. ARBEIDSMÅTER

Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tar på seg, t.d. foredrag, orientering, særoppgave 0.1.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

… Med det tenker en blant annet på kjennskap til og respekt for demokratiske regler, respekt for andres meninger, evne og vilje til samarbeid og kompromiss og ferdighet i å legge fram sine meninger. Å utvikle slike egenskaper er for øvrig også et formål med skolens organer og de oppgaver de skal ha. En skal også huske på at et representativt …

4. ARBEIDSMÅTER

r Som grunnlag for muntlig aktivitet kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest, eller et foredrag de har hørt.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

… Blant desse vilkåra er først og fremst demokratiske dugleikar og holdningar. Med det tenkjer ein bl.a. på kjennskap til og respekt for demokratiske reglar, respekt for meiningane til andre, evne og vilje til samarbeid og kompromiss og evne til å leggje fram meiningane sine. Det er også elles eit formål med dei nye organa og dei nye oppgåvene dei skal

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

ARBEIDSMÅTER

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

I arbeidslivsorienteringa kan det bli aktuelt å invitere foredragshaldarar frå ulike organisasjonar, ofte slik at norsklæraren og faglærarane samarbeider om opplegget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

Ein bør også nytte fagfolk utanfrå til førelesingar o.