Tale og presentasjon

ARBEIDSMÅTER

Selv om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1.

ARBEIDSMÅTER

… stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f. eks. ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- orienteringar og stoffgjennomgåing spørsmål og svar

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

Praktiske øvingar kan t.d. vere innleiingar til ordskifte, korte utgreiingar om yrkesfaglege og andre emne, intervju o.l.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Slike oppgåver bør resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

De må vennes til å analysere og tolke statistiske tabeller og diagrammer og lære seg til å gi sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

Av munnlege aktivitetar kan f.eks. klassesamtale, diskusjon, elevforedrag og framlegging av gruppearbeid nyttast.

foredrag, orientering o.l.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f. eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

5. VURDERING

I samfunnskunnskap kan grunnlaget for vurdering f.eks. vere skriftlege og munnlege prøver, skriftlege rapportar, utgreiingar i form av foredrag, og innspelingar på kassett og video.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- høytlesning, stillelesning med etterfølgende utgreiing — beskrivelse/instruksjon

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det skal ha i opplæringa.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

2. MÅL

2.2 Kommentarar til målet Det er vesentleg at ein øver opp både den munnlege og den skriftlege språkdugleiken og uttrykksevna.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- ein klår og sikker uttale

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- logisk analyse av ulike tekster å uttrykkje seg gjennom presise og klåre formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det er viktig at elevane øver i mest mogleg naturlege situasjonar slik at dei er aktivt med.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om ei oppgåve.

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om

2. MÅL

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar.

4. ARBEIDSMÅTER

I de muntlige aktivitetene må det legges vekt på å utvikle elevenes evne til å føre et resonnement.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil kunne gå for seg både munnleg og skriftleg.

I) Kulturlivet

emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Muntlige prøver Elevene bør få prøver der de muntlig får uttrykke hva de har lært og hva de har øvd seg på.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

… enkelte og fellesskapet Seksualmoral, prevensjon, abort Problem med døden - aktiv/passiv dødshjelp o) Lokalhistorie Arbeidsliv Daglegliv Kommunikasjonar Reiskapar Klesdrakter p) Lov og rett Domstolane Privatrett, familierett, kontraktar, erstatning og ansvar, tvistemål 3.3 Kommentarar til emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna ril å bruke språket munnleg og skrift leg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Språket er ein viktig reiskap både i yrkeslivet og elles, og ein må derfor leggje vekt på å utvide og utvikle alle delar av språkopplæringa hos elevane - bade å forstå, snakke, lese og skrive.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ei vesentleg del av identiteten til den einskilde

2. MÅL

Alle skriftlege og munnlege aktivitetar og oppgåver bør difor inngå i denne heilskapen som praktisk kommunikasjon.

2. MÅL

Norsk og kommunikasjon bør vere ein heilskap, der munnlege og skriftlege aktivitetar skiftar etter metode og opplegg.