Tale og presentasjon

I. Munnleg bruk av språket

Emneliste for 3. årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg. Krava til prestasjonar og framføring aukar. Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Foredrag over selwalgte emner er også en fin muntlig prøveform.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… interesser og ut fra den tid og de hjelpemidler en har til rådighet. I Muntlig bruk av språket: Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag og utgreiinger Framlegging av rapport, referat, utgreiing Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer o.l.) II Skriftlig bruk av språket Hvor stor vekt en skal legge på de enkelte delemnene, …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Frie munnlege aktivitetar

- orienteringar og stoffgjennomgåing

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… for undervisning. Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og …

ARBEIDSMÅTER

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- foredrag (av læraren, elevane eller andre)

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Det er viktig i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk fremstilling, muntlig eller skriftlig.

4. ARBEIDSMÅTER

… klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter. Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han eller ho oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

ARBEIDSMÅTER

… undervisning måtte benyttes. Selv om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

ARBEIDSMÅTER

… om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne …

5. VURDERING

Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå.det 1. året så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den språklige delen omfatter: systematisk opplæring i muntlig og skriftlig bruk av språket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gje elevane så godt herredøme over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Når ein arbeider med å ove opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

2. MÅL

Norsk som førstespråk for elever med samisk andrespråk i grunnkurs 269 Det viktigste med norskundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

Frie muntlige aktiviteter vil måtte utgjøre en vesentlig del av opplæringen i norskfaget.

B. TILVALGSSTOFF

3.3 Kommentar til emnelista 3.3.1 Den språklige opplæringen Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke sitt morsmål hensiktsmessig skriftlig og muntlig.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han eller ho oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å planleggje og gjennomføre ei oppgåve. Litt av arbeidet med …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

I. Munnleg bruk av språket

I. Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke norsk munnleg er ei viktig side av faget. Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- samtalar og ordskifte 4.2.3. Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

5. VURDERING

I målet er munnleg og skriftleg språkbruk jamstelte.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL

- å kunne gje att fritt noko ein har lest, høyrt eller opplevd, som t.d. oppleving av litterære tekster

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

30 Arbeidsformene nedanfor kan kome på tale i dei fleste gruppene og klassane: Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

3.2.1. Munnlege øvingar I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene:

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig at elevane øver i mest mogeleg naturlege situasjonar slik at dei er aktivt med.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

L Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- ein klar og sikker uttale

Slike muntlige aktiviteter vil måtte nyttes i alle årskurs.

I. Munnleg bruk av språket

Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… for undervisning. Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og …

2. MÅL

Det er viktig at aktivitetane i den munnlege delen av faget blir sedde på som ein del av læringsprosessen og ein del av det daglege skolearbeidet.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- orienteringar og stoffgjennomgåing spørsmål og svar

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.