Litteraturvalg, sakprosa og medier

helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene,

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klårar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan ta med lesestoff som hjelper til å djupa ut dei bolkar og emne som er førde opp til minstekrav. 1 1 Har ein lita tid, må ein akta seg for å ta for mykje stoff …

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Avgrensing av lærestoffet særlig av navn og tall.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

En kan således her f. eks. velge høvelig stoff som kaster lys over emner og tidsavsnitt som ikke er tatt med i minstekravene, eller en

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt -—- og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de kan beundre.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det vanlege er at emnet vert ordna etter årstidene, at stoff og arbeidsmåte rettar seg etter alderssteget og det som vekkjer interesse hjå borna, og at ein går frå .skulen og heimen utetter til grannelaget, bygda og fylket.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

En kan således her f. eks. velge høvelig stoff som kaster lys over emner og tidsavsnitt som ikke er tatt med i minstekravene, eller en kan ta med lesestoff som hjelper til å utdype de avsnitt og emner som er ført opp som minstekrav.

Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årh.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i

III. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

111. Norsk. › I. Mål.

å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Yed lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt),