Krig og konflikt gjennom tidene emne

… og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Den katilinarisk sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. …

… Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven av 1866. …

MÅL

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… flåte for de to riker, men egen norsk hær. Kriger mellom Danmark — Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

… historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

LÆRESTOFF

… ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke …

LÆRESTOFF

… vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

LÆRESTOFF

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling. …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… som kan hjelpe dem til å forstå hvorfor verden i så høy grad er preget av konflikter mellom nasjoner, trusler om krig og av krig.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

… kan hjelpe dei til å forstå kvifor verda i så høg grad er prega av krig og av konfliktar mellom nasjonar og trugslar om krig.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i …

Kompetansemål › Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

- drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid - beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Hovedområdetinternasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø.

Læreplan i samfunnsfag › Internasjonale forhold

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar, berekraftig utvikling og Noregs rolle som internasjonal aktør.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og drøfte hvordan det internasjonale politiske systemet håndterer problemstillinger knyttet til krig og fred, sikkerhet, samarbeid og konfliktløsing