Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene

Det er ikke alle mennesker her i landet i. dag som har adgang til alt den moderne teknikk har å by på: a. Store deler

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjonen Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

85 5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

3. Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv : Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av …

tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka.

V. Historie. › II. Minstekrav.

… eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, …

v. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.).

dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene. Island.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

Folka slo seg ned på havstranda.

Utvandring fra Norge til De forente stater.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Eks.: Vestgoternes vandringer. Frankerriket var et av de nye rikene. …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge › III. Rettleiing.

f. Ufreden med England 1807 —li og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis dg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas …

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid òg. Norsk skipsfart tek til å få noko å seia.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis byen såg ut i den tida og i dag: Gamle bybilete.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

c. Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

i. Hva folk dreiv på med i fritida: De dreiv lite eller ingen idrett, hadde ikke kino, ikke radio osv.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

h. Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de fikk lys den gangen, og hvordan vi får det i dag: Parafinlamper, talg- og stearinlys elektrisk lys.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder. i. Hva folk dreiv på med i fritida: De dreiv lite eller ingen idrett, hadde ikke kino, ikke radio osv.

Vinteren.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f. eks. de samme slag redskap) i de forskjellige periodene og i de forskjellige samfunnene en behandler, og en lar barna tegne en del av de ting som skal sammenliknes.

Hvordan de bodde før og nå.