Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… har minst vanskelig for å forestille seg. Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene). Så langt råd er, må undervisningen bygge på konkret anskuelsesmateriale: Bruksgjenstander som ennå fins i barnas heim og i museer, og billedstoff av ymse slag. Ved siden av …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate. d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har. e. Hvordan de bodde før og nå.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

84 b. Hvordan de fikk lys den gangen, og hvordan vi får det i dag: Parafinlamper, talg- og stearinlys — elektrisk lys.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hva folk dreiv på med i fritida: De dreiv lite eller ingen idrett, hadde ikke kino, ikke radio osv.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonn a. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving; Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. …

Reiskap bruka før og no.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan folk reiste og reiser nå: Jernbanen den gang —og i dag. Dampskip den gang og nå. Hesteskyss buss og bil. Roskyss motorbåt. Veiene den gang og nå. Reisetider mellom noen av de mest kjente byene i landet den gang og nå.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

g. Hvordan folk reiste og reiser nå: Jernbanen den gang —og i dag. Dampskip den gang og nå. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss — motorbåt. Veiene den gang og nå. Reisetider mellom noen av de mest kjente byene i landet den gang og nå.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… minst vanskelig for å førestille seg. Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstad- Iæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870 —80—90-årene). Så langt råd er, må undervisningen bygge på konkret anskuelsesmateriale: Bruksgjenstander som ennå fins i barnas heim og i museer, og billedstoff av ymse slag. Ved siden …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Hvordan folk gikk kledd den gangen og hvordan de går kledd nå: Barn og voksne, menn og kvinner, til hverdags og til høgtid.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hva de spiste, og hva de ikke hadde eller hadde mye mindre av enn vi har.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K. I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer stadig støttet til billedstoff, barnas tegning og hvis det er høve til det museumsbesøk. Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate. d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har. e. Hvordan de bodde før og nå. f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 — 80 — 90--årene).

Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten blir ein norsk handelsflote oppbygd.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge › II. Minstekrav.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr 5 som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper.

Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.

Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. K. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keiserlida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre …

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2 2 4 Folkevandringane. F r anka r riket og Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

96 15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. — Vis ved …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… 1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr folket var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar. Dei budde i …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland). …

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring fra Norge til De forente stater.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede «barbarer» brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

V. Soge. › I. Mål.

Utviklinga av maskinane og industrien har og ført med seg mange føremoner; Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å …