Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene

V. Historie. › II. Minstekrav.

Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium - vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Mancbesterskolen.

V. Soge › III. Rettleiing.

Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Soge › III. Rettleiing.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange penger. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker. Eks.: Vestgotenes vandringer. Frankerriket var et av de nye rikene. Karl den store (omkr. 800. Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middel- alderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

V. Soge › II. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

V. Soge. › I. Mål.

Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

V. Historie. › II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane. 4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret). Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper.

V. Soge. › I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten vert ein norsk handelsflote bygd opp.

England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv euro- peerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja, h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Den store mannedauden 1350 ( svartedauden ). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

g. Korleis folk ferdast då og no: Jarnvegen i den tida — og i dag. Dampskip i den tida og no. Hesteskyss — buss og

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

b Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for …

Av di dyre- og planteliv og mykje av arbeidslivet har samanheng med årstidene, kan ein her få inndelinga: hausten, vinteren, våren.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Helt nye ting som er kommet siden den gang. Telefon. Fly.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.