Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne. Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere —• embetsmenn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: …

Vandringa til vestgotane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda dei fyrste samfunna.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksemd, samferdslegreier.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med de tilsvarende tilhøvene i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

Levevis og sermerkte drag. Røkt.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskapar.

(Frihandel, alm. stemmerett.)

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Morsmålet er det faget som haustar rikaste gagnet av heimstadlæra. Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det.