Krig, makt og ideer gjennom tidene

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Parlamentet vil også bestemme over nybyggene i koloniene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under

Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.✓

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer✓ til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord- Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine

b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. Vis på kartet England og

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til …

Engelske koloniar og dominions 1910.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

f. Ufreden med England 1807 — It og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Soge › III. Rettleiing.

f. Ufreden med England 1807 —li og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde å ta Finnmark. Danmark — Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen.