Nasjoner og imperier 1850–1914

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men …

Norge 1660—1814.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. › 1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring

1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring 1830.

Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen.

Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

Imperialismen og verdenskrigen:

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene.

Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar:

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

91 Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16, årh., under de europeiske stormaktene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene. Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Muhamed (ikring 600) og ar ab ar-landvinningane krossferdene (stutt).

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

92 Den nye teknikken i samferdsle, i krig gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene. Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 2. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene

2. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane krossferdene (stutt).

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

2. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

også i politikken og åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla dei fyrste arbeidarlaga. Røysterettskravet blir …

Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge.

V. Soge › III. Rettleiing.

Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Tysklands samling (1871):

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.