Internasjonale forhold emne

7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid).

… Krim-krigen. Nihilismen Utvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og Japan). Nord- og Sydamerika. Kulturforhold i 2den halvdel av det 19de aarhundrede; bevægelser paa det filosofiske og religiøse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhet). Videnskapen og kunsten. Næringsveier (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). Den internationale fredsbevægelse.

111. Rettleiing.

Der ein meiner det turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre..

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Handel og transport : Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midtøsten. Latin- Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring. Dei første koloniane. Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-tålet: Samane blir kristna.

LÆRESTOFF

klassesteget På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og problemløysingar, på det kommunale, statlege og internasjonale plan.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Europa: Et utvalg av land fra Vest- og Øst-Europa. Litt om europeiske samarbeidsorganer.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalisering. Historiske kilder. Lokalhistorie. Lokalindustrien som del av næringsgrunnlaget og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. Naturgrunnlag og stedstilhørighet. Lokalsamfunn og kulturer i ulike land og regioner.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

De gir et viktig kunnskapsmessig grunnlag for å forstå ulike typer av konflikter og vilkår for å skape fred i verden.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Et sentralt mål er å gi elevene kunnskaper om utviklingslandene. En må belyse fattigdomsproblemene i verden, med utgangspunkt i både fattige og rike lands situasjon og utvikling.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha kjennskap til sentrale aktører i norsk utenrikspolitikk og kunne gjøre rede for hvordan den offisielle utenriks-, sikkerhets-og bistandspolitikken blir utformet Mål 7 Elevene skal kunne analysere aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale politiske problemer og konflikter Hovedmomenter Elevene skal 7a kunne gjøre rede for en aktuell internasjonal konflikt, drøfte årsaker til og følger av konflikten og eventuelt vurdere løsningsforslag 7b …

Kapittel 1:

På den andre siden vil faget skape forståelse for forutsetningene for et reelt demokrati og gi kunnskaper om ulike interesser og verdier som gjør seg gjeldende blant annet når det gjelder miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk, utviklingspolitikk, nasjonale og etniske konflikter.

Føremål

Samfunnsfaget skal stimulere til auka medvit omkring samanhengar mellom produksjon og forbruk, og konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding kan ha på natur, klima og ei berekraftig utvikling.

Formål

Samfunnsøkonomi skal bidra til å gi innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

Det handlar dg om globalisering, fordeling av ressursar og berekraftig utvikling.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, menneskers liv og likestilling og likeverd

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom arbeid med faget skal elevene utvikle metodiske ferdigheter og få innsikt i samfunnsgeografiske prosesser og endringer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Om faget › Kjerneelementer › Kulturforståelse og interkulturell kompetanse

Det handler også om hvordan globalisering, ny kunnskap og moderne teknologi endrer levemåter, forskyver makt og skaper nye måter å samhandle på, og om forutsetningene for en bærekraftig samfunnsutvikling.