Internasjonale forhold emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den europæiske reaktion 1815–30. Den hellige alliance og kongresserne. Alliancens kamp mod frihedsbevægelserne i Tyskland, Spanien og Italien. De spanske kolonier. Grækernes frihedskamp. Indre forbold i England: …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

I. Mål.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.

I. Mdl.

5. hjelpe fram følelsen av fellesskap med andre mennesker og lære elevene å forstå verdien av internasjonalt samarbeid og fred mellom nasjonene.

C. Norsk utenrikspolitikk

Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Utvalgte land utenom Europa: Et utvalg av land fra forskjellige verdensdeler med ulike økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold. (Øst – vest, rike og fattige land.) Religioner og livssyn: De store verdensreligionene.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 1.-3. klasse

Samfunnsborger – verdensborger: UNICEF. FN-dagen, verdensbarnedagen. Erklæringen om barnets rettigheter.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Øst-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord-syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. Forsvarsallianser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, land og regioner. FN. Fredsbevegelser. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjoner. Misjon. NORAD. Verdensbanken.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med dei problema SIDE 187 SAMFUNNSFAG som forskjellane skaper, og drøfte premissane for berekraftig utvikling

Kompetansemål › Demografi og utvikling

- gjere greie for globale skilnader i fordeling og levekår, forklare moglege årsaker til dei og drøfte korleis ein kan jamne ut skilnader mellom land

• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Kompetansemål › Utviklingsgeografi

- forklare begrepet bærekraftig utvikling og drøfte miljøutfordringer som følger av økonomisk globalisering

Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I historie og filosofi handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å erkjenne hvor avhengige vi er av hverandre og naturen, og hvordan synet på natur og samfunn har endret seg.

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

Elevene skal få innsikt i de økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonene ved bærekraftig utvikling, og sammenhengen mellom disse.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn