Internasjonale forhold emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ved Ludvigs dødt England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og Declaration of rightss Det parlamentariske styre i 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament) Materiel fremgang. Kampen mellem England og Frankrig om kolonierne. (sjøkrigenv den nordamerikanske frihedskamp. Rusland under Peter den store. Fredrik II og Marie Therese. Sociale og religiøse forhold. Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede («de oplyste despo« …

III. Rettleiing.

3. Trettiårsuf reden (slutt 164 8) (stutt); Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tysk-romerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og kongen i Frankrike.

IX. Plan for g. skoleår. › 1. Raseproblemer i forskjellige verdensdeler.

1. Raseproblemer i forskjellige verdensdeler. 2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene. 3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).

LÆRESTOFF

Det bør legges vekt på å vise hvordan de nordiske land i nyere tid har løst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Handel og transport : Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midtøsten. Latin- Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Her kan en sammenlikne med de forholdene vi lever under, og komme inn på det vi kan gjøre for å gi hjelp til dem som trenger det.

EMNEPLAN › 1. Innledning

… viktigste funksjoner Kredittinstitusjonenes oppgåver som skapere av betalingsmidler og formidlere av betaling og kreditt Prisnivå og konsumprisindeks Inflasjon og deflasjon Mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken 5 Utenriksøkonomi Internasjonal arbeidsdeling Utenrikshandelens betydning for nasjonene Valuta og valutakurser Målsetting og virkemidler i utenriksøkonomien 6 Offentlig økonomi Statens og kommunenes plass i den totale økonomien Nærmere om statens utgifter og inntekter …

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sii'da- og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noregs økonomi: Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Prisar og lønningar. Levekostnadsindeks. Noreg og verdshandelen. Hjelp til utviklingsland.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter). Samspillet mellom menneskers påvirkning og naturgitte forhold utdypes. Miljøflyktninger …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Forholdet mellom ressursar som blir nytta til opprusting og ressursar som blir nytta til å utvikle berekraftige miljø, må komme klart fram. Utvikling og miljø må også vurderast i samanheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen drivkrefter bak opprustninga. Den sikkerhetspolitiske debat ten gir ulike svar. Hva sier de som satser på et sterkere forsvar? Hva sier fredsbevegelsen? Norsk utenriks- og sik- kerhetspolitikk.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Samfunnsborger – verdensborger: Hvordan nasjonene er avhengig av hverandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner. FN o.a. Norsk hjelpe- arbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Emnet skal vere med på å utvikle kunnskapar om fred og konfliktar både mellom menneske, grupper og nasjonar.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene bør legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konflikter og konfliktløsning mellom grupper og nasjoner. Vilkår for fred. Trygging av freden i verden. Fredsbevegelser.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid og kunne drøfte sentrale internasjonale konflikter Hovedmomenter Elevene skal 5a kunne gjøre rede for sentrale forskjeller mellom politiske systemer nasjonalt og internasjonalt og kunne drøfte nasjonalstatens stilling i det internasjonale samfunnet 5b ha kunnskaper om sentrale organisasjoner i det internasjonale politiske systemet og kunne analysere aktørenes ressurser, deres innflytelse og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne de viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid og kunne drøfte sentrale internasjonale konflikter Hovedmomenter Elevene skal 5a kunne gjøre rede for sentrale forskjeller mellom politiske systemer nasjonalt og internasjonalt …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

Kompetansemål › Internasjonale forhold

- gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvorfor land handler med hverandre, og drøfte sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til frihandel og proteksjonisme