Demokrati og styring

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Samfunnskunnskap

- gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati

Politiske prosesser og institusjoner

Hovedområdet politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- presentere beslutningsprosesser i aktuelle politiske saker

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid.

Demokrati og medborgerskap

Hovedområdet demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet.

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader

Samfunnskunnskap

• gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei …

Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Politikk og demokrati

- utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad

Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet✓

Formål

Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål.✓

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og samfunnsorganisering og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av disse✓

Politiske ideer og ideologier

Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenking og samfunnsinstitusjoner i nyere tid.

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- undersøke og presentere politiske ideer og arbeidsformer til ulike massebevegelser og forklare deres historiske bakgrunn og betydning

Kompetansemål › Antikken

- gjøre rede for framveksten av demokratiet i Athen og reflektere over ulike ideer om styreformer i antikken

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Føremålet med faget Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal dg medverke …

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- forklare forskjellen mellom et vidt og et snevert ideologibegrep og vurdere hvordan ideologi fungerer i tenkning, hverdagsliv, politisk mobilisering og statsstyring

Kompetansemål › Nyere tid

- sammenlikne liberalismen og marxismen og drøfte deres syn på frihet og likhet

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Fordeling av goder

Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier.

Samfunnskunnskap › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Samfunnskunnskap

- gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

Struktur

… Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborgerskap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Struktur

… geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- rettighetenes verdigrunnlag

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet

Føremål

Gjennom samfunnsfaget utviklar elevane medvit om korleis dei kan påverke det lokale og globale fellesskapet og sin eigen livssituasjon.

Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Politikk og demokrati

I dette hovudområdet blir det òg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.