Lærermodellering emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1889 | Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889) | For de mindre børn bør han altid læse fore, for de ældre de vanskeligere stykker, navnlig digte. | Norsk | s. 11 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til sammenligning; særlig naar vanskeligere emner første gang opgives til behandling, vil dette være at anbefale. | Norsk | |
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser. | Norsk | s. 67 NB |
| 1911 | Middelskolen (1911) | Før et digt saaledes gjennemgaaes, bør læreren selv læse det op for elevene, og efterat det er gjennemgaat, | Norsk | s. 57 NB |
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | rettledning. 3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, … | Norsk | s. 17 NB |
«Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.» | Norsk | s. 16 NB | ||
1. Taleøvinger. Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen. | Norsk | s. 12 NB | ||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Før et dikt således gjennemgåes, bør læreren selv lese det op for elevene, og efterat det er gjennemgått, bør det foredras i sin sammenheng av» | Norsk | s. 8 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.»✓ | Norsk | |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. | Norsk | 1957 s. 59 NB | ||
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse. Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen. | Norsk | |||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning. | Norsk | s. 88 NB |
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg. | Norsk | s. 79 NB | ||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 110 NB |
ARBEIDSMÅTER Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 110 NB | ||
ARBEIDSMÅTER I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 110 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket Det kan lett føre til at elevane vil etterlikne hans svar på ei oppgåve i staden for å ta oppgåva som ei utfordring til si eiga dramatiske skaparevne. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter. | Norsk | 1986 s. 113 NB |
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter. | Norsk | 1991 s. 133 NB |
