Læreplanatlas

Vurdering av kilder emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.

Historie
s. 80 NB · 1959
s. 72 NB · 1950

Arbeidsplan.

På skolen kan læraren få høve til å hjelpe kvar elev til å finne fram til god metode i arbeidet, så eleven på den eine sida får sjå at han ikkje kan slutte meir enn materialet gjev grunn til, og på den andre sida lærer å nytte materialet fullt ut.

Histories. 73 NB

Pensum.

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slag kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

Histories. 70 NB
Alle 5 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv.

SamfunnsfagVIII. Planfor 8. skoleår.s. 158 NB · 1966

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

Samfunnsfags. 156 NB · 1966

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse referater osv.

Samfunnsfags. 174 NB
Alle 5 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.»
Norsks. 16 (utledet) NB

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

Samfunnsfags. 92 NB · 1974
«Det mål en bør sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med»
Historiei planen: Samfunnsfags. 107 (utledet) NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norski planen: Norsk m/skriftformingRettleiande årsplanar · 6. klassestegets. 100 NB

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Like viktig er det å styrkje vurderingsevna til elevane, så dei blir vane til å skilje inntrykka frå kvarandre og kritisk vurdere informasjonar og påverknader.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Ein bør bruke massemedium i undervisninga for å øve elevane opp til sjølvstendig og kritisk å vurdere dei informasjonskjelder som finst i eit samfunn.

✓
Norsks. 45 NB
Alle 38 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

Samfunnsfags. 211 NB · 1986

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon.

Samfunnsfags. 212 NB · 1986

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

Samfunnsfags. 212 NB · 1986
Alle 9 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, 231

Samfunnsfags. 231 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

Samfunnsfags. 231 NB · 1991

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

Samfunnsfags. 214 NB · 1991
Alle 7 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… om ulike etniske gruppers historie i Norge kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva som påvirker valg av emner, fakta, årsaksforklaringer og framstillingsformer hos historikere kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med …

Historie2.1 Felles mål · kilder og kildevurderings. 2 NB · 1996

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1a ha kjennskap til framveksten av samfunnsvitenskapene nasjonalt og internasjonalt 1b ha kunnskap om noen sentrale forklaringsmodeller og teorier i samfunnsvitenskapene 1c kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre mindre undersøkelser og kunne peke på feilkilder ved slike undersøkelser 1d kunne kritisk vurdere resultater av undersøkelser Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan sosialiseringsprosessen former individets personlige og sosiale …

✓
Samfunnsfags. 4 NB · 1996
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Menneske og samfunn før oss

- bli kjende med mytar, segner og eventyr og finne ut om dei kan fortelje noko om historia vår

Samfunnsfags. 179 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

og fram til om lag år 1750 I opplæringa skal elevane bruke ulike kjelder for å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike.

Historiei planen: Samfunnsfag (6. klasse)s. 182 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

SamfunnsfagMål for ungdomssteget, 8.- 10. klasses. 184 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Samfunnsfag

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder.

Norsks. NOR6-01#grunnleggende-ferdigheter Udir

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger

HistorieKompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprograms. HIS1-01#kompetansemaal-KMS449 Udir
Alle 62 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og skal kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte.

Norsks. 2 Udir

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

Samfunnsfag
s. 4 Udir · 2021
s. 4 Udir · 2024

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte og følge regler for personvern og opphavsrett

NorskKompetansemål etter 10. trinns. 5 Udir
Alle 60 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · N39 (historie) · 1947 (historie) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Stundom har jeg blot ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplæse eller omstændelig fortælle et saadant» side
    • «ved enkelte Navne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne» side
  2. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «En væsentlig Del af Roms ældste Historie indtil Republikens Indførelse bestaar af upaalidelige Sagn, noget som selve Indholdet viser. Det er ikke engang sikkert, at» s. 45
    • «Aarstallene kan neppe ansees for paalidelige før efter Aaret 400 og ikke altid efter den Tid heller.» s. 46
    • «vi hos Livius og de fleste andre romerske Historieskrivere finder en gjennemgaaende Tilbøielighed til at fremstille Romerne i et fordelagtigt Lys, ofte paa Sandhedens Bekostning.» s. 46
  3. Vis omtaler
    • «Det ser vi av ting som er fundet i jorden.» s. 3
  4. Vis omtaler
    • «Livius's og de andre kilders beretninger herom er imidlertid nærmest senere forsøk på å forklare byens og dens bestående statsordnings oprindelse og tidligste utvikling.» s. 89

Beslektet