Vurdering av kilder emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. På skolen kan læraren få høve til å hjelpe kvar elev til å finne fram til god metode i arbeidet, så eleven på den eine sida får sjå at han ikkje kan slutte meir enn materialet gjev grunn til, og på den andre sida lærer å nytte materialet fullt ut. | Historie | s. 73 NB |
Arbeidsplan. Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar. | Historie | s. 72 NB | ||
Pensum. Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slag kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar. | Historie | s. 70 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser. | Samfunnsfag | 1966 s. 158 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL - utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedium og andre informasjonskjelder | Norsk | 1992 s. 331 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer sjon og påvirkning En innfallsvinkel kan være å sammenligne et tradisjonelt informasjonsfattig samfunn der mesteparten av impulsene kommer via nærmiljøet med vårt samfunn, der et hovedproblem er å velge og sortere i impulsflommen, og å vurdere selvstendig de impulsene vi mottar. | Samfunnsfag | 1992 s. 383 NB | ||
2. MÅL - få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder. | Norsk | s. 16 NB | ||
| Alle 37 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Mål Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert. | Historie | 1986 s. 197 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler Elevene må få erfaring i å bearbeide og tolke den samfunnsinformasjon og den påvirkning de møter gjennom massemedier og på annen måte. | Samfunnsfag | 1991 s. 231 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert for dem. | Samfunnsfag | 1991 s. 237 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar. | SamfunnsfagMål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse | s. 184 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. | Norsk | 2013 Kompetansemål Udir |
Formål Opplæringen skal oppøve til bevisst og selvstendig kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder. | Samfunnsfag | 2016 Kompetansemål Udir | ||
STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne uttrykkje seg munnleg Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar. | SamfunnsfagVg2: 84 timar |
| ||
| Alle 55 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk Å lese innebærer å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, kjenne igjen argumentasjon og skille mellom meninger, fakta og påstander. | Samfunnsfag | s. 5 Udir |
Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter Ferdigheten innebærer i tillegg å bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte i muntlig sammenheng. | Samfunnsfag | 2021 s. 3 Udir | ||
Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring Gjennom filosofisk dialog og kritisk bearbeiding av ulike tekster og kilder, dannes et grunnlag for å ta ansvarlige livsvalg og mestre livet. | Historie | 2024 s. 3 Udir | ||
| Alle 53 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 4 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- L97 – språklige minoriteter 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 7 sitater
- LK20 – samiske planer 36 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- LK20 – voksne 12 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «En væsentlig Del af Roms ældste Historie indtil Republikens Indførelse bestaar af upaalidelige Sagn, noget som selve Indholdet viser. Det er ikke engang sikkert, at» s. 45
- «Aarstallene kan neppe ansees for paalidelige før efter Aaret 400 og ikke altid efter den Tid heller.» s. 46
- «vi hos Livius og de fleste andre romerske Historieskrivere finder en gjennemgaaende Tilbøielighed til at fremstille Romerne i et fordelagtigt Lys, ofte paa Sandhedens Bekostning.» s. 46
Vis omtaler
- «Det ser vi av ting som er fundet i jorden.» s. 3
Vis omtaler
- «Livius's og de andre kilders beretninger herom er imidlertid nærmest senere forsøk på å forklare byens og dens bestående statsordnings oprindelse og tidligste utvikling.» s. 89